Jeanettes ufrivillige skrivepause

Kjære alle lesevenner.

Jeg har skrevet siden jeg var barn. Helt siden jeg begynte å lære å sette bokstaver sammen til ord, har jeg stort sett skrevet nesten hver eneste dag. Det å ikke kunne skrive, har for meg fremstått som den store skrekken. Og jeg har hatt vondt av de forfatterne som har fått en ufrivillig skrivepause, enten det er sykdom, senebetennelse eller andre ting som kan ha skjedd.

De siste månedene har jeg selv fått kjenne på dette. En kveld i mai gikk jeg tur med en venninne. Jeg gikk som vanlig veldig forsiktig, vanligvis er jeg ikke så glad i å gå på skogsstier, jeg synes det er tryggere å gå på asfalt. Men vi fulgte en kyststi, og selv om jeg var oppmerksom, greide jeg ikke å se den roten som satt fast i bakken og boret seg inn i skoen min.

Det ble plutselig bråstopp, og jeg for fremover. Da jeg reiste meg opp forsto jeg at dette hadde gått skikkelig galt. Hånden var helt i feilstilling. For å gjøre en lang historie kort: Håndleddet var knust som en asjett, og jeg måtte operere for å sette inn plate og skruer. I samme slengen fikk jeg brudd i nesen og skadet kneet mitt. Og som om ikke det var nok: Etter noen uker med veldig belastning på den friske hånden, fikk jeg senebetennelse. Noe jeg aldri har hatt før.

Nydelig blomsterbukett fra verdens beste redaktører. Jeg er så heldig! 🙂

Sommeren ble ikke noe særlig for min del, mye smerter, samtidig som jeg kjente på en dyp frustrasjon over ikke å få jobbe. Trangen til å skrive, til å fortelle historier, til å fullføre Skjærgårdsliv og til å begynne på en ny serie, var så sterk.

På kafètur med min eldste datter. Det ble ikke mye gåturer på meg i sommer, ble plutselig redd for å ramle på nytt.

Når jeg skriver disse ord, har det blitt høst. Dette har tatt lang tid, og det går sakte fremover. Den opererte hånden blir litt sterkere for hver dag som går, men senebetennelsen i den andre hånden er seig, den sitter fortsatt i. Men jeg kan heldigvis skrive litt igjen, og det er jeg så glad for!

Nå skal jeg runde av bok 50, som er siste bok av Skjærgårdsliv. Jeg er så takknemlig for dere mange lesere som har fulgt meg trofast gjennom hele serien. Jeg har begynt på en ny serie, som skal bli en miniserie, og jeg håper at du som leser har lyst til å følge meg på veien videre.

Ønsker dere alle en god høst, med masse hygge!

Klemmer fra Jeanette

Det er høst, og ting går mye bedre. Endelig tør jeg å bevege meg litt mer ute, selv om jeg fortsatt synes det er skummelt.. 🙂
Skjærgårdsliv 48 er i salg nå!
0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Jeanette Semb

Jeanette Semb er født i Stockholm i 1972. Hun er oppvokst i Tynset, men bor nå i Drøbak med mann og tre barn. Skjærgårdsliv er hennes andre romanserie.