Arkeologistudenten som ønsket å reise i tid

På 1990-tallet studerte jeg arkeologi, og mens jeg satt og leste om bronsealdergraver, pugget pilspisstyper på lesesalen og tegnet helleristninger under forelesningene, drømte jeg meg vekk. Jeg ønsket at jeg kunne reise tilbake i tid.

Den siste utgravningen jeg var med på, var for Arkeologisk museum i Stavanger i 1996. Den varte noen sommeruker, og jeg hadde vært hjemme en av helgene. Da jeg skulle tilbake til feltet for en ny uke, ble jeg hentet av feltlederen i bil. Vi småpratet på veien, og han spurte om jeg skulle ta hovedfag. Jeg svarte at jeg hadde bestemt meg for ikke å gjøre det, men interessen for forhistorisk tid og historie var like sterk. Jeg sa at jeg hadde lyst til å skrive bøker i stedet, historiske romaner. Da svarte feltlederen: «Ja, det er også historieformidling.»

En ung fremtidig forfatter på arkeologiske utgravninger

Historieforteller på heltid
Det gikk fjorten år fra samtalen med feltlederen til jeg begynte å skrive, men da var det gjort. Da tok jeg spranget og ble historieforteller på heltid. Og det er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Jeg lever store deler av døgnet i fortiden, gjennom hovedpersonene mine.

Når jeg skriver om personer fra andre tidsepoker, får jeg et klart bilde av tiden de levde i. Jeg ser for meg hvordan det ser ut der, menneskenes væremåte og holdninger og alt det man kun kan sanse. Jeg gjør mye research og fletter inn fakta om tiden og omgivelsene, om skikker og levevis. Rett og slett hverdagslivet til menneskene som lever der. Alt jeg har skrevet foregår i historisk tid og ikke arkeologisk tid, men det er den nære fortiden som fenger meg nå.

For meg er det både et driv og en interesse å kunne reise tilbake i tid gjennom en oppdiktet persons skikkelse. Jeg går inn i hodene deres og ser og opplever det som er rundt. Alt blir levendegjort gjennom møter med mennesker og små og store hendelser. Jeg liker å skildre skjebner til enkeltmennesker, gjennom dem får jeg en dypere forståelse for tilværelsens utfordringer.

Med Tidløs har jeg oppfylt en stor drøm. Å reise tilbake i tid, selv om det bare er i tankene. Fysisk sitter jeg visst foran datamaskinen og setter sammen ord, men i tankene er jeg langt borte. I tankene er jeg tidløs.

I fotoalbumet fant jeg dette fra en utgravning i 1994.

Ønsker du å abonnere på Tidløs?

Som abonnent får du første bok i abonnementet + tre praktiske reiseflasker GRATIS.

Ja takk! Jeg vil abonnere på Tidløs.