På 1550-tallet ble pludderhoser populært. De djevelske buksene ble sagt å forlokke de fattige, de vanvittige og uskyldige piker, og satte både kirken og kongen i forargrelse.
I Danmark i pinsen 1555 kom noen landsknekter som skulle tjene om bord på flåten. Mens menn flest fremdeles gikk i hoser og lange kjortler, kapper og jakker, var disse knektene iført et underlig plagg som straks vakte oppsikt.
Pludderhosen, som den ble kalt, besto av flere lag med stoffer, og det ytterste laget ble slisset opp slik at det tynne stoffet under kunne komme til syne eller trekkes ut gjennom spaltene.
I begynnelsen ble pludderhosene latterliggjort, og muntert ble dette nye, merkelige klesplagget sammenlignet med de ynkelige fillene som hang og slang om bena på tyver i galgen.
Kirken fordømte den nye moten og mente at pludderhosene skyldtes en ondskapsfull djevel, kalt Hosedjævelen.
Men etter bare et halvt år hadde moten bredt om seg, til og med blant hoffmenn. Sjællands biskop Peder Palladius uttalte i 1556: «Den Hosedjævels Ild brænder allerede mange Steder her i Danmarks Rige og tændes op jo mere og mere.»
Ugudelig overdrivelse
Noe av raseriet skyldtes at det gikk med så mye stoff til å lage dem. En pludderhose kunne ha 80 alen med stoff, som var nok til å kle åtte-ti mennesker. I Tyskland hadde en mann en pludderhose med 200 alen stoff. Og det var som regel dyre stoffer som ble brukt.
De hang nedover lårene som gresskar, og for å bli store og fyldige stappet man dem med dyrehår , nærmere bestemt «tre kalveskinds fæhaar til hvert par».
Det ugudelige lå i overdrivelsen, både i omfang og spalter, som overgikk alt det Gud hadde gitt mennesker av evner. Et par velutstyrte pludderhoser kunne tilsvare verdien til flere bondegårder. Det måtte være djevelsk.
Frem til ca 1350 brukte menn i Europa ettersittende hoser (strømper) som var festet i livet med bånd, og var åpne i skrittet. På overkroppen hadde de lange kjortler eller vamser som dekket underlivet, men som ga god bevegelighet. Da moten forandret seg og trøyene ble kortere, trengte man en erstatning for det bare området mellom trøyen og hosene. De to løse hosene ble sydd sammen med en lommeformet tøylapp eller kapsel, som noen ganger var dekket av en rosett eller sløyfe. |
Skamkapsler
Enda verre var det at de unge menns pludderhoser vakte vemmelse og anstøt. Foran ble buksene utstyrt med skamkapsler, et iøynefallende deksel som skjulte og fremhevet de mannlige attributter.
Skamkapsler kunne være belgformet, runde eller avlange, og ble knyttet fast foran skrittet, eller festet med knapper. De ble etterhvert mer forseggjorte og dekorerte, og ble et blikkfang som fremhevet mannens private deler.
Uskyldige piker, de fattige og de sinnssyke kunne forledes og forlokkes av dem.
Peder Palladius skrev i sin oversettelse av et tysk skrift om saken: «Vore unge Kompaner lade gøre Kilen forpaa med Helvedes Flammer og Klude umaadelig stor, [saa] at Djævelen sidder og koger [kikker] der ud paa alle Sider, aleneste til Forargelse og et ondt Eksempel, ja arme, vanvittige og uskyldige Piger forledes og forlokkes deraf…. Man siger for sandt, endog jeg har ikke selv set det, at i dette Aar en mægtig Mands Søn skulde have ladet sig gøre tre Kiler paa saadanne Pludderhoser.»
Hosedjevelen slo til
Prestene formante og advarte mot disse utuktige vederstyggeligheter. Men det hjalp ikke hva prestene prediket, og Hosedjevelen gjorde attpåtil narr av predikantene. En søndag hadde Hosedjevelen hengt «sådanne lumpne hoser tvers over predikestolen».
Da det ikke hjalp å formane, ble det prøvd å latterggjøre plagget. Disse vide og tunge buksene ség ned og viste det som skulle skjules, til både forargelse og munterhet.
En midlertidig seier
Da verken prestenes formaning eller latterliggjøring hjalp, brukte kong Christian 3 et annet middel, nemlig frykt og ydmykelse.
For å helbrede sine herremenn plasserte han betjenter med kniver på gater og streter. Med noen velrettede snitt i herrenes pludderhoser ble plagget ødelagt, fillete og dekket ikke det som skulle tildekkes.
Med dette lyktes det kongen å få bukt med uvesenet.
Men da svenskekongene Gustav Vasa (død 1560) og etterfølgeren Erik 14 var iført knekorte pludderhoser på et maleri i 1562, var slaget om god skikk og sømmelighet tapt, også i Danmark-Norge.
Livsfarlige lommer
En fordel med disse runde, utstoppede buksene var at de var som skapt til å lage lommer i, der man kunne bære med seg gjenstander. Ideen var ikke helt ny, for allerede på 1000-tallet finnes det i Frankrike en kjortel med lomme. I middelalderen er også lommer omtalt. Først på midten av 1500-tallet ble det alminnelig skikk og bruk å ha lommer i buksene.
Men snart ble det oppdaget at nyvinningen lommer også kunne være farlige. Enhver kunne plutselig trekke frem en dolk eller en pistol fra lommene, og true eller drepe noen. Dessuten kunne voldsmannen straks gjemme våpenet, og ingen ante hvem det var som hadde gjort det.
Dermed reiste det seg en storm mot lommer. I Tyskland ble de raskt omdøpt til tyveposer, og i Frankrike ble det i 1563 forbudt å bære lommer av frykt for snikmord. I Norden ble lommer også tidlig vanlig, men de ble som regel kalt «pung», «pose» og «taske».
(Kilde: Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede, bind 1, 4. bok, Klædedrakt, av Troels-Lund 1929–31. Bilder fra samme bok og fra Wikimedia Commons.)
PS fra NorskeSerier:
Det kreves MYE research å skrive romanserier. Denne artikkelen ble til mens May Lis Ruus skrev på sin nye serie, Tidløs. Det er viktig at det historiske bakteppet er korrekt, derfor må man ofte lese seg opp på helt spesifikke ting, som f.eks. pludderhoser. 🙂
Vil du lære mer om hvordan det var på 1500-tallet? Da anbefaler vi deg å bestille første bok i Tidløs – helt gratis og uforpliktende. Det gjør du enkelt her!
