I bøkene om Kolrun finnes det både virkelige og oppdiktede stedsnavn. Her kan du lese om noen av dem!

Tekst: Willy Ustad

De stedsnavnene som kanskje er minst kjente for folk, men som ofte vil nevnes, er de høyst virkelige bygdene Verran og Inderøy (Innerøya i serien).

De to bygdene ligger på hver sin side av Skarnsundet, som er en trang del av Trondheimsfjorden. Sundet har stri strøm fordi flo og fjære i hele den indre delen av fjorden, Beitstadfjorden, skal inn og ut der. Landskapet langs sundet er bratt, særlig på Inderøy-siden. 

Den delen av Verran som nevnes mest er bygda langs sørsiden av sundet, og langs Verrasundet. Verrasundet skjærer inn i landet innenfor og i nesten rett vinkel med Skarnsundet. Verrasundet ender blindt, men folk bruker å si INN om den åpne enden og UT om den som ender mot land. 

Inderøy er en halvøy som ligger på nordsiden av fjorden. Både inderøyninger og verrabygger hevder at på deres egen side skapte Fanden landet og Vårherre folket – og at de to herrene byttet arbeid på den andre siden. 

Samferdsel skjedde med hest, med båt eller til fots. Til Nidaros med båt. Enten tok det under to dager, eller mer enn fem. Vinden bestemte! Til Nidaros med hest krevde også overnattinger – om du kom fra Inderøy. Å ri fra Verran til Nidaros var selvsagt umulig, om du ikke hadde en hest innlosjert hos noen på Inderøy og fikk båtskyss over Skarnsundet først. 

Det er nok lurt å tenke annerledes om tid og avstand når man leser – og skriver – om middelalderen! Om veier også, for veivalg kunne avhenge av årstiden. I første bok i Bueskytteren velger Kolrun en veldig lang omvei for å utnytte først barmark langsmed sjøkanten, deretter seterveien og siden et stødigere vinterføre oppe langs fjellene. Den verste vårløsningen vil hun helst unngå.  Sommersdag, eller om vinteren, var helt andre veier fra Nidaros mot Sverige bedre – men særlig om vinteren var ruten over fjellet farligere. 

Willy