Les utdrag fra «Når en stjerne faller»

I bokserien Frids historiske tar Frid Ingulstad utgangspunkt i faktiske hendelser og skaper dramatiske fortellinger. Historier om svartedauden har alltid gjort sterkt inntrykk på Frid, og den dødelige pesten får du lese om i andre bok i serien! Boka er i salg 2. september 2022.

I Når en stjerne faller blir du tatt med til 1349, året da pesten kommer til Norge. Lilja er legsøster i Nonneseter kloster i Oslo. Det er ennå fredfull sommer når hun og hirdmannen Bård Erlingsson forelsker seg, men ved en misforståelse tror Bård at Lilja har begått en forbrytelse. Hun må kjempe for å få Bård til å se sannheten før det er for sent. Og hun må kjempe mot farsotten som truer hele byen.

Her du lese et utdrag fra Når en stjerne faller:

En stjerne falt.

Lilja fulgte det korte lysblaffet med øynene og holdt pusten.

– Noen skal dø, hvisket hun skremt. Hun skuttet seg, flyttet blikket vekk fra den sorte aftenhimmelen og trakk hetten på den mørkeblå, enkle kåpen lenger frem i pannen. Ikke lenge etter forlot hun den vakre pergolaen i klosterhagen og gikk inn i stenhuset der hun, hennes søster Margareta og de fire andre legsøstrene bodde.

Lilja delte seng med sin tre år yngre søster, og nå så hun at Margareta allerede lå og sov med ansiktet helt begravet under sengetøyet. Hurtig trakk hun av seg den lysegrå vadmelskjolen og krøp opp i sengen med serken på, slik reglementet var her ved Nonneseter kloster.

Men Margareta sov ikke. Hele den spinkle skikkelsen hennes skaket av undertrykt gråt. Hun hadde angst for at en av vaktsøstrene borte i kroken av stuen skulle høre henne.

Lilja la armen rundt lillesøsteren og trykket henne inn til seg. Hun var redd selv.

Stjernen som falt var bare ett av mange varsler.

Har du ennå ikke lest Munken, den første boka i Frids historiske?

Du kan bestille den HELT GRATIS her!

Far hadde snakket om det allerede i våres, før hun og Margareta ble sendt hit inn til Oslo for å gå i skole hos de verdige benediktinersøstrene. De hadde hatt besøk av Sira Frode fra Tunsberg, fars morbror, og under samtalene i årestuen ved skumringstid hadde far nevnt alle de onde tegnene i tiden. Tre vintre på rad med en hardfrost selv ikke gamle folk kunne minnes å ha opplevd maken til. Samme somre hadde kornhøsten slått feil, kulden hadde slått ned og ødelagt kornet. Folkene i bygda hadde hentet mose i fjellet og skavet bark, det var lite av både høy og halm. Da Sira Hermod bar krusifikset over markene på Korsmessedagen med bygdefolket bak seg i høytidelig prosesjon, slik tradisjonen var, var det mange som hadde grått av angst for vinteren som lå foran dem. Og angsten hadde vært berettiget. Det ble hard hunger for mange. Siden hadde årstidene skiftet med nye varsler; større snøfall enn i manns minne, tørrere vår enn bygda hadde opplevd, det kraftigste regnfall ved sommerstid. Høysåtene hadde stått under vann.

Det mest skremmende varslet var likevel det skarpe lyset som hang over himmelen en dag i januar. Ikke lenge etter fikk de høre rykter om at en grusom farsott hadde rammet mange land i Europa, og i mørke kroker ble det hvisket og tisket om at farsotten var på vei til Norge.

– Hva sier du til alt dette, farbror Frode? hadde Liljas far spurt til slutt. – Du som lever blant de lærde og får høre nytt både av biskop og kongens menn.

Sira Frode hadde sittet taus en lang stund. Så sukket han tungt og snakket med lav stemme som ikke var beregnet på kvinner og barn ved langbenken. – Meget blir sagt, både av sanning og fostret av angst, men at Guds straff hjemsøker menneskene på jorden, derom er det ingen tvil. En biskop i England har sendt ut en skrivelse til sine prester. Der oppfordrer han til anger og botsøvelse for å dempe Guds vrede. Han skriver at tårer flommer blant alle folkeslag på jorden på grunn av en pest som er mer grusom enn noe tveegget sverd. Byer er rømt, landsbyer lagt øde. Verden er blitt et inferno av død og lidelse.

Ordene hadde forfulgt Lilja i dager og uker etterpå, men livet fortsatte å gå sin vante gang, både på farsgården og i bygda, og snart ebbet frykten bort igjen. Da det ble bestemt at hun og Margareta skulle få bo hos nonnene i Oslo for å lære god kristen sed, og kanskje til og med nok latin til å kunne utføre avskrift av bøker, opptok dette alle hennes tanker, og “den store manndauden” som Sira Frode hadde snakket om, ble nesten glemt.Det var egentlig ikke tanken på farsotten som først og fremst hadde vekket angsten i henne igjen da hun så stjernefallet i kveld heller. Skjønt den lå under og murret hele tiden, nesten som en pesthyll i seg selv. Nei, det var noe enda verre. Noe så forferdelig at tankene gikk i stå. Bare ved å bli minnet om det nå som hun lå her og kjente den skjelvende kroppen til Margareta inntil seg, følte hun trang til å gråte hun òg. Vanskelighetene lå som en uendelig hengemyr foran dem. Det var ingen vei utenom, og heller ingen mulighet til å komme over til den andre siden.

Vil du abonnere på Frids historiske?


FRID INGULSTAD er aller mest kjent for serien Sønnavind, men hun har også utgitt flere romaner om medrivende og dramatiske hendelser i norsk historie. Nå får du tolv av disse samlet i én serie!


De tolv romanene i Frids historiske tar alle utgangspunkt i faktiske hendelser og gåtefulle sagn fra vårt langstrakte land. Du får blant annet lese om heksebrenning, svartedauden og andre mørke og dramatiske kapitler i norsk historie. Frid skriver hjertevarmt og fengslende om umulig kjærlighet, lidenskap og drifter, skyld, skam og sterke følelser.