13. januar er Torill Karina Børnes, forfatteren av Morild og Spinnesteinens løfte, endelig ute med en ny serie! Snøklokker er en fengslende fortelling fra en av våre aller vakreste fjorder, hvor to unge kvinner drømmer om å styre sin egen skjebne.

Abonnerer du på en serie fra NorskeSerier? Da får du første bok i posten allerede nå i desember. Ikke abonnent? Bestill boka gratis her!

Vi har tatt en prat med Torill, som gleder seg til å dele Vidas historie med deg!

Endelig kan vi slippe nyheten, Torill! Hvordan føles det?

– Det føles fantastisk å være tilbake med en ny romanserie! Endelig er alt arbeidet med Snøklokker blitt realisert i bokformat, nydelig illustrert og designet av veldig dyktige folk, klar til å leses av alle de flotte leserne. Det er så spennende at jeg knapt har ord for det!

Herlig! Fortell, fortell: Hva handler Snøklokker om?

– Snøklokker begynner i 1898. Handlingen foregår i Fjærland i Sogn og tar utgangspunkt i breturismen som blomstret på den tiden. Det handler om kjærlighet og sterke familiebånd, og ubehagelige hemmeligheter i fortiden som avdekkes og spiller en stadig større rolle i nåtiden. Men først og fremst handler den om to unge kvinners drømmer og ferd mot et mer selvstendig liv i en tid der kvinners valgmuligheter var få.

Vida er navnet på hovedpersonen i serien. Hvem er hun?

– Vida blir kalt «fjellgeita» av folket i Fjærland. Hun var utsatt for et uhyggelig skred da hun var liten og overlevde så vidt, og føler seg derfor tryggest på toppen av bygda, på de høye fjellene som rammer inn stedet. Hun er vennlig og tillitsfull, viljesterk og ansvarsfull, og har fått bli med faren på turer over breen og fjellene, der han har ledet turister på tur. Nå har Vida lyst til å gjøre det samme selv, på egen hånd. Familien er viktig for henne, og det kjæreste hun eier er en liten, tørket snøklokke som er et minne om moren, som døde i snøskredet. Inni snøklokken er det tre små hjerter, som symboliserer moren, broren og henne selv.

Hva inspirerte deg til å legge historien til Fjærland?

– Ideene kommer til meg når jeg besøker historiske og spennende steder, og hører om menneskene som bodde der. Eller når jeg leser om mennesker som har satt spor etter seg. I min første romanserie, Spinnesteinens løfte, er handlingen i de to første bøkene fra Orknøyene. Mens i min andre romanserie, Morild, utspiller fortellingen seg på mer kjente trakter, som for meg er Bergen og strilelandet. Denne gangen ble jeg inspirert av fortellingen om Nigardsbreen, som når den var på sitt største slukte en hel gård, og tvang menneskene til å flytte. Og ikke bare der, andre gårder andre steder ble også umulige å holde etter hvert som breene vokste. På Vidas tid er ikke breene like store, likevel er de mye større enn hva de er i dag, og folket i Fjærland må forholde seg til dem. Snøklokker er en slags fortelling om mennesket og naturmaktene, om den grøderike jorda stinn av mineraler fra brevannet, men også om hvordan mennesket tilpasser seg overmakten og klarer å overkomme den.

På Vidas tid var det vel både utenkelig og uhørt med en kvinnelig brefører?

– Å bli brefører er en styrkeprøve, og for en kvinne er det en dobbel styrkeprøve. Det er ikke bare naturen som må overvinnes, men også fordommer og skepsis, ikke minst Vidas egen tvil på sine evner. Det er ingen kvinne som har vist vei før henne, ingen andre kvinner har noensinne vært brefører.

Hvem var det som kom til Fjærland for å oppleve breene på nært hold?

– Det var mange ulike personligheter som kom til bygda, primært velstående mennesker fra kontinentet, kongelige og andre storheter. Det var også opplevelsesturisme, menn som hadde utforsket breene i Alpene og nå likte å være førstemann til å utforske og skrive om fjell og breer i Norge. Det kom i tillegg cruiseskip fra England som ankret opp i Fjærlandsfjorden. Da måtte skysslaget stille opp for å frakte turistene til de to brearmene, Bøyabreen og Supphellebreen. Skysslaget ble stiftet blant bøndene i Fjærland i 1889, og da ble også veiene utbedret.

Hva betydde turismen for den lille bygda?

– For barna i Fjærland ble det en fin inntektskilde å åpne de mange grindene som skilte beitemarkene fra hverandre på vei til breene. Bøndene fikk inntekt av å skysse turistene med karjol og hest. I 1891 ble Hotel Mundal bygget for at alle som besøkte stedet skulle få overnatting. Salg av håndarbeid, spesielt veving, var det et stort marked for, og på Bøyastølen var det mange som solgte håndverket sitt. Utenom sesongen var det vevstue på hotellet, så jentene på hotellet skulle få helårsarbeid. Om sommeren solgte de arbeidet sitt til turistene.

Det var kanskje ikke bare positive følger av turismen?

– Nei, det ble blant annet mye forsøpling i fjorden av all cruisetrafikken. Det gikk ikke an å fiske på flere dager etter at et skip hadde vært der. Matrester og toalettpapir duppet i sjøen og ble skylt i land.

Dette høres jo ut som et perfekt bakteppe for en romanserie, med alle de riktige ingrediensene for en herlig leseopplevelse!

– Snøklokker kan man drømme seg bort i når vintermørket og kulden regjerer utenfor og nyttårsstormene rister i husveggene. Serien starter i juni måned når dagene er lange og varme, kveldene er lyse og lumre, og snøfonnene har krøpet tilbake i skyggene. Det fredelige livet på stølen går sin gang, stølsjentene selger håndverk og lager rømmegraut til turistene som strømmer til Fjærland og bringer liv til bygda etter den lange vinteren. Så sett deg til rette i godstolen og kos deg med en fortelling som glimter av sol og eventyr, og som jeg ønsker av hele mitt hjerte skal gi deg god underholdning utover vinteren.

Vi gleder oss til å lese, Torill!