Julefreden er i ferd med å bre seg over landet, og snart kan vi synke dypt ned i godstolen og nyte favorittbøkene våre i ro og mak – med noe julegodt attåt.
Seriene er ingenting uten dere lesere, og også i år ønsker forfatterne å sende en liten julehilsen til alle sine trofaste bokvenner. Her kan du lese første del, og under kan du lese hilsenene fra Frid Ingulstad, Jane Mysen, Inger Harriet Hegstad, Lukritzia Loven og Hege Løvstad Toverud. ❤️
Frid Ingulstad, forfatteren av Sønnavind:
Kjære alle mine trofaste lesere.
I dag har jeg begynte å pynte til jul. Det er noe av det koseligste jeg vet. Jeg må ta litt av gangen, for skrivingen er viktigst.
Mens jeg strøk den røde juleduken som min mor broderte til meg for mange år siden, gikk tankene tilbake. Jeg har mest gode juleminner, men også et minne som alltid er fullt av vedmod. Det var da jeg opplevde den merkelige stillheten og stemningen det var å bile gjennom Oslos gater midt på selveste julekvelden, for å besøke den syke datteren min som senere døde.
Likevel er de hyggelige og morsomme minnene i flertall, som da min svigersønn et par år tidligere hadde låst seg ute på julaften med kalkunene stående på kjøkkenbenken og alle gavene liggende klar på bordet. Vi fikk plutselig fem uventede gjester, inkludert hans tre barn fra første ekteskap. Vi ryddet bort alle julegaver og brukte julekvelden til lek og moro istedenfor å pakke opp. Min gamle mor var ellevill av glede, hun hadde det så gøy!
Jeg husker også den julekvelden da naboens hund hadde rømt og ble funnet blid og fornøyd på verandaen til en annen nabo, der den koste seg med juleribben som den hadde stjålet!
Men den aller mest spennende julaften jeg har opplevd var under krigen. Det ringte på døren, og utenfor sto en ordentlig julenisse! Han hadde til og med godteri med til oss barna. Vi fikk aldri vite hvem nissen var. For oss var dette en lykkestund! Et slags mirakel i en ellers mørk tid.
God jul alle sammen, håper julen blir god og minnerik.
Klem fra Frid
Jane Mysen, forfatteren av Vingeslag:
God jul i stua!
Da er vi inne i den triveligste tiden av året, og jeg håper dere klarer å kose dere, selv om det ellers stormer litt rundt oss.
Selv har jeg landet i deilig julemodus – litt mas blir det, men det hører julen til, tenker jeg. Strikker på den siste av ni gensere, som skal være ferdig til jul. Ellers er jeg ferdig med julegavene.
Hytta og leiligheten har vært pyntet siden 1. desember, og jeg spiller julemusikk til jeg blir salig. Så lukter det godt av kongerøkelse døgnet rundt, og jeg baker de enkleste julekakene, mens jeg forbereder meg på en tur til Oslo, for å se en teateroppsetning av «Snøsøsteren», sammen med barn og barnebarn.
Julemarsipanen har jeg også smakt på, og når jeg rusler tur i tjue minus, ser jeg for meg nisser under hvert et snødekket tre. Overalt er det julestemning!
Som dere skjønner, gleder jeg meg. Og jeg ønsker dere en koselig tid fremover mot det nye året. Håper dere får alt dere ønsker dere.
Juletanker fra Jane Mysen
Inger Harriet Hegstad, forfatteren av Emma og Johannes:
Når jeg skriver dette, er det isende kaldt på Kvikne og gradstokken er fryst fast på –25 grader. Det durer i ovnen fra morgen til kveld, men vakkert er det når en er så heldig å kunne holde seg innendørs.
I dag har jeg pakket ferdig julegavene og tent lys i hver en krok. Jeg har også pyntet huset tidligere i år enn jeg pleier, for jeg fikk besøk av to barnebarn og ville gi dem litt julestemning. Treet får vente til lille juleaften. Det er en tradisjon, og den holder jeg fast ved. Ellers så er jeg noenlunde i rute. Har bakt noen sorter med julekaker, og hengt opp kornneket til fuglene. De strever i kulden og jeg må fylle på fuglebrettet et par ganger om dagen. Det er så koselig å sitte og se på dem. I år har jeg også besøk av dompap. Den er så nydelig, selv om den er veldig dominerende overfor de andre fuglene. Jeg må vel innrømme at jeg er en av de som elsker julen og juleforberedelsene. Det er noe å se frem til i mørketiden. Tenk hvor trist det hadde vært uten.
Ønsker dere alle en riktig god og fredelig jul, og et godt nytt år!
Juleklem fra Inger Harriet
Lukritzia Loven, forfatteren av Søstre:
O jul med din glede!
En venninne av meg sa en gang at hun gruet seg til å feire sin første jul borte fra familien, fordi det var ikke sikkert familien til mannen hennes kokte potetene i stykker slik mor hennes gjorde.
Julen hennes ble fin, men det er akkurat dette julen er for oss: Tradisjoner.
Jeg må ha serinakaker, Tre Nøtter til Askepott og høre mor mi klage over at juletreet aldri har sett verre ut. Det blir ikke jul uten! Det skjærer litt i meg å høre at hun nå sverger til plasttre, for i min verden skal det være furu.
Jeg ønsker dere alle en magisk jul, uansett hvordan dere feirer den og hvilke tradisjoner dere har!
Lukritzia
Hege Løvstad Toverud, forfatteren av Liljas dans:
Kjære leser.
Hele desember lette jeg etter julestemningen, men for hvert år er det akkurat som om det må sterkere lut til. At man trenger mer for å oppleve samme fryden. Det var i hvert fall det jeg trodde. Helt frem til julesnøen begynte å lave ned her i Oslo – og det på selveste Lucia. Trafikken sto, folk kom for sent, det var buss for luciatog, men jeg, jeg løp til vinduet med et smil om munnen og tenkte at nå, NÅ skjer det! Julesanger på høyt volum, et frydefullt Åååå da jeg kom utenfor. Og selvsagt, en tur i stallen, med lette snøfnugg i luggen. Dersom det ikke snør hos deg, anbefaler jeg følgende oppskrift: Dean Martins julesang «A Marshmallow world».
Med dette Liljas dans-inspirerte julekortet ønsker jeg deg en riktig god jul – og takk for alle fantastiske tilbakemeldinger på serien. Det har vært som en juledrøm!
Klem fra Hege
