May Lis Ruus er tilbake med en ny romanserie! Blåmåne er en sterk fortelling om motgang og skjebnens luner, og serien blir totalt på 15 bøker. Handlingen er lagt til etterkrigstidens Bergen, og året er 1949, en tid hvor det gamle og tradisjonelle blir utfordret av nye impulser. 

I Nøstegaten 43 har søstrene Erle og Nora en trygg og god oppvekst. Men da faren dør av tuberkulosen han pådro seg som krigsseiler, endres alt. Moren krever at Erle slutter på skolen for å finne seg arbeid. Skrekken er å måtte slave på sardinfabrikken fra morgen til kveld – mens drømmen er en fremtid på et av de stilfulle varehusene i byen.

Ideen til Blåmåne fikk May Lis fra sin egen nære familie, og i dette intervjuet forteller hun mer om serien og familiens sterke historie. ❤️

Bestill første bok i serien GRATIS!

Det gamle og tradisjonelle utfordres

Gratulerer med ny serie, May Lis!

–  Tusen takk! For å være ærlig, føles det faktisk kjempeskummelt! Etter å ha sittet lenge alene med historien, skal den ut der. Tenk hvis ingen liker den? Eller verre, ikke leser den? Jeg håper jo at Blåmåne vil få mange lesere, og at de leserne blir like glade i Erle som jeg er blitt. Heldigvis har jeg allerede fått mange gratulasjoner og gode tilbakemeldinger, så jeg kjenner også på lettelse og stor spenning.

Vi gleder oss til å lese! Fortell – hva handler serien om?

– Blåmåne handler om hverdagslivet på slutten av 1940-tallet, om en ny ungdomskultur med dans, musikk og kino, om varerasjonering, smugling og svartebørshandel. Det handler om kvinnesak, utdanning og valg, og ønsket om å styre sin egen fremtid. Hovedpersonen Erle må slutte på skolen for å brødfø familien etter farens død, mens storebroren Reinert får lov til å studere. Det blir en helt ny tilværelse for Erle, med nye bekjentskaper og erfaringer. I tillegg må familien håndtere sorgen etter farens bortgang.  På kvistværelset har han etterlatt seg et forundringskammer, med skatter fra hele verden. Erle må kjempe for å bevare det som et minne, for resten av slekten mener det er skrot som burde lempes på sjøen. Samtidig er både den unge arkeologistudenten Theodor og de nye leietagerne i garasjen interessert i gjenstandene. Og de siste har ikke helt rent mel i posen.

Inspirert av tante Ellinor

Blåmåne er May Lis’ femte romanserie på elleve år. Hun er imponerende effektiv, og utallige arbeidstimer går med på research.

– Jeg vil at alt skal være mest mulig korrekt, og Blåmåne har krevd enda mer research enn de andre seriene mine. Jeg vet at det er lesere som kan huske hvordan det var i etterkrigstiden, og jeg har stor respekt for det. Heldigvis har jeg tante Ellinor å spørre om hvordan alle ting var.

Ja, henne må du fortelle mer om! Tante Ellinor har jo spilt en veldig viktig rolle i arbeidet med Blåmåne. Uten henne hadde det kanskje ikke blitt noen Blåmåne i det hele tatt?

– Det stemmer! Ideen til serien er sterkt inspirert av min egen familie. Det er en gripende historie om motgang og skjebnens luner. Erle er min tante Ellinor, som måtte slutte på skolen som 15-åring for å betale for seg hjemme, etter at morfaren min døde på julaften i 1948. Han var krigsseiler og pådro seg tuberkulose på slutten av krigen. Mormor ble enke 40 år gammel, og hadde en attpåklatt på 6 måneder, min mor. Tilleggshyren morfar hadde rett på, ble ikke utbetalt. Det gikk mange år før krigsseilerne eller deres etterlatte fikk pengene de hadde opptjent under krigen. Det som skjer med Erle, er ikke det samme som skjedde med min familie, men de har gitt meg uvurderlig hjelp til å skrive en ektefølt historie med forankring i virkelige liv.

• 

• 

• 

• 

May Lis’ niese på forsiden

May Lis’ familie er brukt både inni og utenpå bøkene. Modellen for Erle på Blåmåne-forsidene er nemlig May Lis’ niese Ida, som er 16 år.

– Hun representerer sin grandtante Ellinor, og slekter på sin oldemor og oldefar. Ida har det samme behagelige vesenet som Erle, så hun passer godt som modell for henne. Det er Kjetil Nystuen som illustrerer Blåmåne, og jeg gleder meg til hver eneste forside han tryller frem.

Oppdager stadig noe nytt med Bergen

I tillegg til å være inspirert av sin egen familie, er Blåmåne lagt til May Lis’ fødeby, Bergen. Alle seriene til May Lis har faktisk handling fra Vestlandets hovedstad. Det virker som Bergen by er en utømmelig kilde til inspirasjon og gode serieideer?

– Jeg er så glad i Bergen, og selv om jeg har brukt byen i alle år, og både studert og bodd i sentrum, oppdager jeg stadig noe nytt ved byen. Ikke bare nye bygg, men gater, gamle hus og små smau jeg aldri har sett før. Eller kanskje har jeg det, men så ser jeg dem igjen, som for første gang. Jeg ser byen med nye øyne hver gang jeg skriver fra en ny tidsperiode. Nå som jeg skriver Blåmåne, ser jeg trikkeskinner, fergekaier og steder hvor butikker var på den tiden. Tidligere har jeg sett for meg hvordan det var på 1700-tallet, 1800-tallet og 1500-tallet. Dermed er det alltid noe nytt å se og oppdage.

I etterkrigsårene var Bergen fortsatt preget av den store eksplosjonen på Vågen i 1944, der mye ble ødelagt. Det tok tid å bygge alt opp igjen, for det var mangel på materialer og ofte skortet det på penger. Folk bodde trangt, og det var husmangel.

– Det var en by i endring. Det var små forretninger alle steder, kolonialer, melkebutikker, fiskematbutikker, bakere, hattebutikker, jernvarehandel, koksutsalg og alt mulig forskjellig. Samtidig som det var rasjonering på mye, poppet det opp nye, stilige varehus med neonskilt, mønsterbar, kjolesalong og stilige varer. I gatene er det både trikk og buss, hestekjerrer og automobiler. Også biler var det rasjonering på, kun de som trenger bil i forbindelse med arbeid får kjøpe. Avisene skriver om sildefisket som hadde betydning for mange arbeidsplasser, at det ikke blir kjøtt til Bergen denne måneden og om prisene på svartebørsen.

48 timers arbeidstuke på fabrikken

Etter å ha sluttet på skolen, får hovedpersonen Erle jobb på Kløverfabrikken, en av mange tekstilfabrikker i Bergen på den tiden. Også denne har eksistert i virkeligheten.

– Det var lett for unge jenter å få arbeid, for tekstilbransjen var stor på den tiden. Avisen var full av annonser der de utlyser stillinger for unge piker som vil lære å sy. De yngste var helt ned i 12-årsalderen. I likhet med Erle, var min tante også 15 år da hun begynte, og de hadde 48-timersuke. De arbeidet også om lørdagene. Etter hvert ble ukene kortere, og lønnen høyere. I begynnelsen tjente tante Ellinor 45 kroner uken, og betalte 30 kroner til moren. Resten av lønnen fikk hun beholde selv, og de pengene gikk ofte til å gå til dans etter at hun fylte 16 år, og ikke minst til å kjøpe stoff så hun kunne sy fine klær til lillesøsteren.

– På nettet fant jeg ganske tidlig i skrivingen en håndbok for nye ansatte ved fabrikken og varehuset Kløverhuset, som er godt kjent i Bergen. Det var et varemagasin inntil nylig. I Blåmåne leser Erle i håndboken. Fabrikken tok svært godt vare på sine ansatte, som ble innlemmet i ‘Kløverfamilien’, noe også tante Ellinor kan bekrefte. De hadde gode betingelser og ordninger, som bedriftslege, mulighet til å få juridisk hjelp, sykelønnsordninger, firmahytte og et bibliotek som de ansatte kunne bruke.

• 

• 

• 

Givende å se inn i nær fortid

Ved å lese Blåmåne får vi et innblikk i hvordan det var å leve i etterkrigsårene, en verden som føles både nær og fjern på samme tid.

– Det er givende å se inn i en verden som ikke er så veldig langt unna oss. Det er mange likheter, men også store forskjeller. Det er voksengenerasjonen som har et tradisjonelt syn på alt fra ekteskap og barneoppdragelse, til motstand mot nyvinninger som potetmos på pose og pulverkaffe, og med begrenset med tid til fornøyelser. De er vant til å spare og få pengene til å rekke lengst mulig. Og så er det ungdommene, som utfordrer det gamle. De vil kle seg i moteriktige klær, lære å booge og gå på dans, de vil se amerikanske filmer på kino, høre popmusikk og finne lykken i en brusunge med ordentlig Coca Cola.

Det er kanskje mange av leserne som vil nikke gjenkjennende til mye?

– For den eldre garde av lesere er det mye å mimre tilbake til. For oss som ikke levde på den tiden, kan vi la oss fascinere over våre foreldres og besteforeldres tid. Det er en svunnen tid, hvor folk var galante og høflige i sin tilnærming. Jenter og gutter er blygere i sin omgang med hverandre, og de bruker gjerne mange år på å bli kjent før de blir et par. De møtes på dans, det er dansetilstelninger alle steder og mange ganger i uken. En jente og en gutt viser seg ikke alene på restaurant før de er forlovet. Samtidig finnes det kvinner som tar artium, som studerer på universitetet, og som har like høye stillinger som menn. Alt er mulig, det er større frihet og flere muligheter for kvinner.

Spennende! Her skjønner vi at alt kan skje! Til de leserne som nå sitter og funderer på om man skal lese Blåmåne, hva vil du si?

– Blåmåne er underholdende, krydret med spenning, søte øyeblikk, mellommenneskelige relasjoner, skjebner og dagligdagse hendelser. Historien er basert på virkeligheten og ekte menneskers liv. Serien gir håp, og jeg håper inderlig at leserne vil kose seg med den – akkurat som jeg gjør når jeg skriver den.

Det vil vi garantert! Takk for praten, May Lis!

Bestill første bok i Blåmåne gratis.