Tekst: May Lis Ruus, forfatteren av Blåmåne

Hvordan ringte man i 1949? Det visste verken Erle eller jeg, men vi fant det ut!

Telefon var langt fra allemannseie, og det var stort sett i forbindelse med jobb at man hadde telefonabonnement. Det var lang ventetid for å få installert telefon. I 1947 ventet 14 000 i Norge på telefon, i England 300 000 og i Amerika 2 millioner. (1)  

Erle har ikke hatt særlig befatning med telefonapparater, siden de eneste hun kjenner med telefon, er tante Bertine og onkel Colin, og de bor utenfor sentrum. Hun vet ikke hvordan man ringer. Tar man opp røret og så er det en sentralborddame i andre enden som man må snakke med og si hvem man skal nå? Eller slår man et nummer på dreieskiven, og så blir man koblet opp?  

Flaks for meg fant jeg en hel telefonkatalog på nettet, og den var attpåtil fra 1949! Den kunne jeg bla i, og etter at jeg hadde gjort det, lot jeg Erle legge sine lett klamme hender på en brun telefonkatalog. Det var nok ikke bare hun som var uøvet i å hanskes med dette teknologiske vidunderet, for i telefonkatalogen fantes en detaljert bruksanvisning. Den ble lest, og vips hadde Erle lært seg hvordan man ringer. 

Hun øver seg ved å slå opp i telefonkatalogen og finne nummeret til tanten og onkelen, og hennes første samtale går dit.

Randi ga deg klokkeslettet

Min neste utfordring ble hvordan man kan telefonere hvis man trenger akutt helsehjelp. Fantes det nødnumre den gang? Hadde de sykebiler? Leger på en vaktordning? Eller måtte man bare finne en drosje og komme seg til sykehuset selv?  

Jeg bladde i telefonkatalogen for 1949. Under P sto Politiet, og de hadde nummer 02. Men jeg fant ingen side med nødnumre oppgitt.

Derimot ble det hyppig reklamert med både telefonvekking og rett tid. Den vi senere kjente som Frøken Ur, het «Randi» den gang, og hadde nummer 05. Bergen Telefonanlegg startet en talende tjeneste i 1935 der klokkeslettet ble lest av skuespilleren Randi Brænne.(2)

Først da jeg kom bak til forretningsregisteret, var det en liste med sykehus. De hadde vanlige, femsifrede numre.  

Så hva gjorde man om man trengte akutt legehjelp? Tok man drosje til sykehuset, undret jeg meg. Jeg slo opp på D for drosjer. Nei, der var det mest Damefrisørsalonger, Danseskoler, Dispasjører, Drev- og Trådfabrikker og Dykkerforretninger. Skulle man ringe etter skyss, måtte man slå opp på V for Vognmenn. Der var det en underkategori som het Automobilvognmenn. Blant de ni oppføringene var tre oppført som likbil. Også noe å vite …

Nei, det var vel mer sannsynlig at de ringte direkte til en lege, som kom på hjemmebesøk, slik det hadde vært før i tiden. Det var nesten tre sider med leger som var delt inn i fagfelt, som «Nervøse sinnslidelser», «Fødselshjelp og kvinnesykdommer» og «Lungelidelser og Lungetuberkulose». Og privatnummeret var oppgitt på de fleste leger. 

Man kunne for eksempel ringe hjem til Herman C. Gade, som ble kjent for sitt arbeid for å bekjempe tuberkulose. Hans bror grunnla Gades institutt på Haukeland sykehus.

Det fantes offentlige telefonstasjoner både i byen og distriktene. De kunne benyttes av «enhver, der på forhånd nedlegger i pengebøssen taksten for hver 3 minutter, samtalen varer.» Disse telefonene sto i kolonialbutikker og landhandlere, men også i kafeer, på Fløibanen, teateret, jernbanestasjoner. Noen av dem var automater eller kiosker, blant annet den som sto på Nøstetorget.

I hvert fall lærte vi oss hvordan man bruker en automattelefon, takket være telefonkatalogen for 1949, som jeg fant på marcus.no.  Bildene er faksimiler fra katalogen.  

May Lis

MIKROQUIZ

VINNEREN ER TRUKKET, OG DEN HELDIGE BLE LAILA S.! Gratulerer! 🎄👍Alle de riktige svarene kan ses under, etter spørsmålene.

Svar og vinn de tre første bøkene i Blåmåne – signert av May Lis Ruus! I tillegg får vinneren den flotte boken Petter og Lottes jul. I Blåmåne går Erle og moren og søsteren på kino for å se en film om tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett, og boken handler om Petter og Lotte som ferier sin første jul sammen med tantene. 😍

Spørsmål

Spørsmål 1: Hva er en mikrotelefon?   
Svar: Telefonrøret

Spørsmål 2: Hvor er mikrofonen på en automattelefon?
Svar: Den delen av mikrotelefonen man skal snakke inn i. 

For de viderekomne: Når man telefonerer, hvor skal mikrofonen ikke holdes?
Svar: Under haken eller over pannen. 🙂

Kilder: marcus.no

(1) BT 17. sept. 1947, sak om Bergens Telefonkompani

(2) Telefonuret: https://no.wikipedia.org/wiki/Telefonuret