Julehilsen fra Ellinor Rafaelsen

Julen – tid for tanker og tilbakeblikk

I min alder har man alt og mer til. Jeg blir svar skyldig når jeg blir spurt om hva jeg ønsker meg til jul. Og jeg blir nesten lei meg når jeg hører unge mennesker si at de ønsker seg bare penger. Det kan da ikke være det julen dreier seg om. Penger.

Når jeg ser all reklame på TV og i aviser og brosjyrer, som lokker med gaver som koster flere tusenlapper, føler jeg at noe har sporet av fra da jeg opplevde min barndoms jul. Mange sliter med økonomien i dag, og hvis julen skal dreie seg om penger, er det mange som ikke får en så god jul i 2023.

Det er krig i Europa og i Gaza. Julen er avlyst i Jerusalem, leste jeg forleden.  Julefeiringen kan avlyses, men julebudskapet består vel i 2000 år til. Glemmer vi helt hva julen handler om? Det er fort gjort med alt snakk om gaver, familiefester og høy partyfaktor. Jeg gjør det selv innimellom.

Men det er noe som alltid bringer julefølelsen nært innpå hos meg, og det er noe som trigges av to sanser: lukt og hørsel. Dufter og lyder.

Det sies at det er ingenting som bringer minner så klart frem som dufter og musikk. Det tror jeg stemmer. For det som bringer julen nærmere meg er forbundet med nettopp det. Alle luktene, og all den fine julemusikken.

Jeg husker så godt spenningen som fylte adventsdagene som barn. Nisser, gaver, ønskelister, forventninger … Det var det som fylte barndommens førjul.

Hvis noen i dag spør meg hva jeg forbinder med jul, kan jeg sette opp en liste med ord, som alle er forbundet med de to sansene: Lukt og lyd. «Hør» bare:

Lukten av julebakst. Granbar. Appelsiner. Åkerø-epler. Ribbe. Surkål. Lukten av tørr ved som brenner i stueovnen. Grønnsåpe og sølvpuss. Og lydene: Lyden av ovnsvarmen. Julesanger. Mammas puslinger på kjøkkenet etter at vi andre hadde lagt oss. Symaskinens jevne dur utover kveldstimene for at julekjolen min skulle bli ferdig. Og så selve julen, med pyntet tre og gaver. Juletrefester med nissebesøk og godteposer, gang rundt juletreet og «Her kommer dine arme små» og «Så går vi rundt om en enebærbusk» …

Alt dette var jul for meg i oppveksten, og er det fortsatt. Men det som virkelig gir meg den velsignede, gode julefølelsen kan sies med få ord og handler om lukt og lyd. Lyden av «Silent Nigt» med Mahalia Jackson eller med Enya, «O helliga natt», uansett hvem som synger, duften av røkelse, granbar og appelsiner, og stille nattetimer med stjerneklar kulde utenfor vinduene. Det er jul for meg nå, da jeg er blitt en godt voksen dame.

Og med ønsker om at julefreden må nå frem til alle verdenshjørner i år, og at hver og en på kloden får oppleve julenatten som en silent night, ønsker jeg dere alle en velsignet god jul. Bruk romjulen til å slappe av og la roen slippe inn, kanskje med en god serie du ikke har lest før.

GOD JUL til fjern og nær,

Ellinor