Vi gleder oss til 10. mai og til endelig å ta fatt på Trine Angelsens serie «Hverdagsengler». La oss høre hva hun forteller om serien, om inspirasjon og hvilke tips hun gir til de med forfatterdrømmer!

Trine Angelsen er en av Norges mest populære serieforfattere. Hun står bak en rekke bestselgende serier: «Gullburet», «Breidablikk», «Havets datter», «Hverdagsengler» og «Thea». «Hverdagsengler» ble første gang utgitt i 2010, og ble raskt en av Norges mest leste romanserier.

Gratulerer! Hvordan føles det å se igjen «Hverdagsengler»?

Når jeg skriver, gleder jeg meg voldsomt til lansering, og planlegger ofte ting jeg kan gjøre i denne tiden. Som å lage konkurranser, dele ut bøker og annet. Men når tiden nærmer seg, blir det mer til en skrekkblandet fryd, der jeg tenker på alt som kan gå galt. Bedre å grue seg litt, så blir gleden større når det går bra, er mitt motto.

Det høres fornuftig ut! De fleste lesere har jo kjent deg i noen år nå, men for helt nye lesere: Hvem er Trine?
Jeg er opprinnelig fra Lofoten, men flyttet så til Stjørdal, deretter Jevnaker, før vi vendte nesen nordover igjen. Til sammen har jeg skrevet fem serier på til sammen 131 bøker, foruten 3 strikkebøker. Siden jeg er veldig glad i dyr, har jeg i mange år hatt både hester, hunder og katter. Akkurat nå har jeg en katt ved navn Pusi, som er kåntårassistenten min (Jeg skriver det med å) og en hest som heter Melle.

• 

• 

Kan du si noen få ord om hva «Hverdagsengler» handler om?
«Hverdagsengler» handler om livet på handelsstedet Kjerringøy, utenfor Bodø. Der blir vi kjent med de aller rikeste og de aller fattigste. Hver og en med sine gleder og sorger. Og siden det er en romanserie, er den godt krydret med dramatikk.

Handlingen er lagt til Kjerringøy, hva er grunnen til det?
Siden jeg bruker dialekt i bøkene mine, er det mest naturlig for meg å finne steder i nærmiljøet mitt. Kjerringøy besøkte jeg tilfeldig mens jeg jobbet med en annen serie. Dro dit mest for å slappe av og ta en pause fra alt, men straks jeg kom dit, gikk fantasien min fullstendig bananas. Jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok hjem igjen, for å notere ned alle ideene til en ny serie, som da fikk navnet «Hverdagsengler».

Hvordan vil du beskrive denne serien, sammenlignet med «Gullburet» ?
Det er to likheter mellom «Hverdagsengler» og «Gullburet». Begge er lagt til et handelssted. Men folket og historien er totalt forskjellig, angående hemmeligheter, intriger og mye annet. Som for eksempel er enkelte kapitler lagt til Bergen. Og ikke minst; i «Hverdagsengler» går en seriemorder løs!

Skumle saker! Er det forresten steder, personer eller hendelser i serien som er hentet fra virkeligheten?
I første bok er Væreier Wolff på besøk på Kjerringøy. Han har levd i virkeligheten og er den egentlige væreieren som bodde i Storvaagen, som «Gullburet» handler om. Noen av skikkene fra Kjerringøy er puttet inn i serien min. Som at unge jenter fra overklassen fikk komme dit for undervisning. Og som nevnt er handelsstedet på Kjerringøy et sted som virkelig finnes. Det er også åpent for publikum og er vel verd et eller flere besøk.

Det er jo noen år siden du debuterte som forfatter nå. Hva gjorde du før det, og hva har du gjort mellom seriene dine?
Jeg var dagmamma til flere barn noen år. Senere jobbet jeg på hotell og sykehjem, fram til jeg startet som forfatter. Og da gikk det slag i slag med bokskriving, der den ene serien overlappet den andre.

Og vi er så heldig som får lese seriene dine! Har du alltid skrevet og har du alltid drømt om å være forfatter?
Siden jeg har alvorlig skoliose (skjev rygg) ble jeg ung ufør. Akkurat det passet meg særdeles dårlig, så noe måtte gjøres. Jeg har alltid drømt om å skrive bøker, og som forfatter kunne jeg regulere arbeidstiden mer selv, alt etter hvordan formen var. Og et arbeid måtte jeg ha, noe annet kunne jeg ikke se for meg.

Så godt å høre at du har funnet noe som fungerer for deg. Så når du ikke skriver bøker, hva liker du å gjøre?
Jeg bruker veldig mye tid på skriving. Men innimellom trenger tankene hvile, så da strikker jeg, leser litt bøker og ikke minst tar en tur til hesten min, Melle. Enten bare for kos, stell og rengjøring, eller ta en lang ridetur. Forfatteryrket er jo dessuten veldig ensomt, så innimellom må jeg møte andre folk for litt skravling. Og i hestemiljøet får jeg dekt noe av det behovet.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut når du skriver på serien?
Jeg tror de fleste forfattere har sine inngrodde vaner når de skal jobbe. Jeg må ha kaffe og et glass brus med isbiter. Gjerne litt sjokolade også, som belønning underveis. Musikk hører også med, og der varierer jeg litt. I perioder er det Kari Bremnes, men tar noen avvik innimellom med Secret Garden, Lara Fabian, Enya og noen til. Og der sitter jeg stort sett fram til middag, bare avbrutt av noen strekk og tøy-øvelser.

Har du et eget skrivested? På kafé, hjemme eller på hytta kanskje?
De første bøkene mine ble til mens jeg satt i saccosekk eller vannseng (pga ryggen). Senere ble det kontor med en stol fylt av puter som støtter opp både her og der. Men av og til må vi jo hjemmefra, som til hytta. Da skriver jeg for hånd, både i bilen, ferga, og når vi kommer fram. Side opp og side ned, stort sett i A4 bøker. Når jeg da kommer hjem, blir det ført inn på pc. Og i veska har jeg alltid med en liten notatbok i tilfelle jeg kommer på noen ideer på vei ut et sted.

• 

Hvor får du ideer til det du skal skrive om?
Når jeg skal starte på en ny serie, må jeg først finne stedet der handlingen skal foregå. På Kjerringøy var det enkelt. I hovedhuset så jeg for meg både handelsmann med familie og ikke minst tjenestejenta, Karine. Etter en titt inn i bakeri, stall, krambu, naust og alle de andre bygningene, trådte personene fram i tur og orden. Men inspirasjon og ideer er ikke noe jeg kan hente et sted, jeg må skape det selv med uendelig mye grubling og spekulering. Og det gjør jeg hele tiden. Til tider stopper det helt opp og da må jeg bare anstrenge meg ekstra.

Blir det mye research?
Da jeg skrev min første serie, måtte jeg innom biblioteket og låne bøker til alt. I ettertid har jeg fått høre at de lurte fælt på hva jeg holdt på med, for jeg lånte bøker om menn om slår, begravelsesritualer, gamle underbukser og mye mer. Senere har jeg kjøpt en del bøker og søkt mye på nett.

Vet du alltid hva som skal skje når du setter deg ned for å skrive eller lever personene sine helt egne liv?
Etter skriveøkten fra morgen til middag, noterer og tenker resten av dagen. Så skriver jeg det inn neste morgen.  Men ofte kan den lure planen jeg hadde, ikke vær så smart likevel og handlingen får en helt annen vri.  

Leser du mye selv? Og når eventuelt begynte du med det?
Som barn var jeg nok for urolig til å sitte med nesen i ei bok. Jeg ville heller ut og finne på ting. Men jeg diktet mange historier i tankene mine og da helst fra gamle dager. Som voksen, før jeg selv begynte å skrive, leste jeg noen serier. Men nå er det enkeltstående bøker og gjerne krim. Unni Lindell og Myriam H. Bjerkli er to av mine favoritter.

Hva er det beste med å SKRIVE serieromaner?
Det beste med å skrive bøker er helt klart at jeg får gjøre noe av det jeg liker best, og ikke minst at det passer til helsa mi.

Hvis du selv skulle levd i en annen tid, når ville du helst ha levd?
Om jeg skulle levd i en annen tid, måtte det vært 1800- tallet og helst som rik dame, der jeg kunne spradet rundt i fine, omfangsrike skjørt. Kanskje tatt en ridetur med damesal, og ellers lest masse bøker. Det jeg ikke ville likt, er måten kvinner ble sett på og behandlet. På den tiden var det mannen som bestemte og regjerte. Og skulle kvinner skrive bøker, måtte det helst være under et mannlig pseudonym.  Mulig jeg ikke hadde passet helt inn i den tidsepoken likevel?

Er det noe du har lyst til å fortelle til leserne dine?
Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har så flotte lesere. På alle tilbakemeldingene jeg har fått via brev og kort i postkassen, folk som stanser meg på gaten, eller skriver noe på nett. Opp gjennom årene har fremmede mennesker sendt meg uhorvelig mange, fine gaver. For å nevne noe, har jeg fått kjøkkengardiner, lysestaker, kjøkkenkluter, duker, garn, fotoalbum, votter og sokker, blomster, sjokolade, julepynt, hundemat, kakeformer og mye, mye mer. Og for hver gang blir jeg like rørt og takknemlig. Dere er bare gull, hver og en av dere.

Har du noen gode tips til serielesere som drømmer om å bli serieforfattere?
Når du skal skrive en bok, må det ikke gjøres fordi det høres kult ut, men fordi du virkelig brenner for historien du vil videreformidle. Bruk av deg selv. La personene få kjenne på din glede, sorg og savn, så blir det mer ekte. Om akkurat skriveteknikker, finnes det mange nettbaserte skrivekurs som sikkert er verd å ta med seg.
Men så kommer det kjedelige, når man klør etter å sende det fra seg bare for å høre om det er håp. Da skal du gjennomgå alt, gang på gang. Pirk, rett, slett og skriv om i flere runder. Et ryddig og fint manus tar seg bedre ut enn et hastverksarbeid. Og om du blir refusert, så prøv hos noen andre. Jeg fikk mitt første manus i retur 35 ganger og skrev historien om like mange runder – på en gammel skrivemaskin!  

Og helt til slutt: HVORFOR skal vi lese «Hverdagsengler»?
Jeg håper at «Hverdagsengler» vil gi deg noen gode pusterom. Stunder der du kan trå inn i et annet univers fra en svunnen tid og drømme deg litt bort. Og selvsagt at du vil like Karine og mange flere i serien.

Hilsen fra Trine