Elisabeth Hammer er snart ute med en ny serie! «Herregårdens hemmelighet» er en gripende bokserie som fenger deg fra første stund og lar deg drømme deg bort til en fordums tid i Norges historie. Under kan du lese et utdrag fra serien og en koselig hilsen til deg fra Elisabeth!

Hvilket barn skal hun redde?
En mors umulige valg får skjebnesvangre konsekvenser …

I Herregårdens hemmelighet tar Elisabeth Hammer deg med langs barndommens stier på vakre Løvøya utenfor Horten. I en forrykende fortelling om fattig og rik, herskap og tjenere, kjærlighet og svik, får du oppleve livet på godt og vondt den gangen hester trakk vogner i gatene, seilskutene gled opp langs Christianiafjorden og ypperste mote var vide kjoler med krinoline under.

En mor må ta et hjerteskjærende valg: Hun er nødt til å flykte for livet, men klarer bare å redde ett av sine to barn …

Flere år senere, i 1860, er ungjenta Nora grytidig oppe for å fange fisk med familien. Idet solen står opp, sprer den seg utover vannet og glitrer som tusen stjerner på vannet – og da finnes intet vakrere sted enn skjønne Løvøya. Men livet er hardt på den vesle husmannsplassen Lyngen, og Nora må tjenestegjøre på herregården Falkensten. Der regjerer et nytt og ubarmhjertig herskap med slag og trusler, og snart utløses en bitter arvestrid som Nora vikles inn i.

Intens, gripende og nervepirrende! Terningkast 6!

@bok.slukeren

Noe av det beste du kan lese i år! En historisk godbit fra øverste hylle. Terningkast 6!

@Jernbanefrua

Akkurat slik en romanserie skal være – med en nydelig cliffhanger! Terningkast 5.

@nordicbookadventure

Spenning fra start til slutt i et idyllisk miljø! Terningkast 5.

Tone Loeng, bokelsker

BREV FRA ELISABETH TIL DEG:

Kjære leser!

Noen av mine beste sommerminner er fra Løvøya utenfor Horten. Bestemoren min hadde hytte i Løvøysund, og jeg tilbrakte flere uker der hver sommer. Det var alltid noen å leke med, og til lyden fra skrålende måker og tøffende snekker, plukket vi blomster, bær og moreller. Vi trakk hvitting, knurr, makrell, sei og torsk fra svaberg, båter og på broen over til Mellomøya, og vi fisket krabber på stranda inn mot Indre havn. Men det jeg likte aller best var å bade. Det er brådypt på Løvøya, og jeg kunne tilbringe hele dagen med å hoppe fra brygger eller å dykke utover mot Marbakken.

I lang tid har jeg hatt lyst til å skrive fra Løvøya, og endelig var tiden inne. Jeg håper at du som leser vil kjenne på godfølelsen når du leser om øya og den praktfulle herregården Falkensten, og at du vil kose deg like mye i disse omgivelsene som jeg gjør.

God leselyst!

Klem, Elisabeth

Spent på denne serien? Her er et utdrag fra første bok:

Nora sydet av sinne da hun vasket nattpottene inne på grovkjøkkenet. Hun hadde tatt på seg strieforkleet, og godt var det, for de sinte bevegelsene hennes fikk vannet til å sprute opp et par ganger. Nora skulte på frøken Hedvigs nattpotte, og frøkenens spydige kommentar om at den burde vært tømt tidligere, ga gjenlyd i ørene hennes. Hun skylte den raskt og satte den til tørk sammen med de andre. Den eneste grunnen til at frøkenens potte ikke var blitt tømt til vanlig tid denne morgenen, var at fru Abelone hadde beordret dem alle til å lete etter frøken Hedvig. I stedet for at de fikk gå i gang med sine daglige gjøremål, og til tross for at de alle var sikre på at frøkenen var ute på en nattlig ridetur igjen, måtte de søke i hver krik og krok både inne på herregården og ute på gårdsplassen. Nora gjorde seg ferdig, skiftet til hvitt forkle, tok med seg en kost og en sinkbøtte til aske, og gikk til soveværelsene.

De var fire tjenestepiker på gården. Greta, den eldste, hadde tatt ansvar for å fordele arbeidsoppgavene mellom dem etter at husfruen døde året før. På denne tiden av dagen skulle Nora gjøre soveværelsene i stand, mens Greta, Annemor og Inga tok seg av spiserommet og de to salongene, samt vasket gulv og ganger, så over og børstet yttertøy og pusset sko.

Nora gikk først inn på herr Konrads soveværelse. Der lukket hun opp vinduene, ristet sengetøyet, strakk lakenet og redde pent opp. Som vanlig hadde han hengt fra seg noen klær over en stol, og hun tok en titt på dem. Skjorten trengte en vask, han måtte ha brukt den mens han arbeidet ute på jordet. Jakken var ren og pen, og Nora hengte den opp i skapet. Det sto et par sko foran sengen, og hun tok en titt på dem. De trengte å pusses. Siden det var så varmt, hadde ikke ovnen på soveværelset vært i bruk. Det var derfor ingen aske som måtte tømmes. Nora tok en kikk rundt seg. Herr Konrad hadde en sekretær stående under vinduet, og der var det et salig rot. Flere av skuffene var helt og halvveis trukket ut, og hun kunne se både penner, mindre verktøy og gårdsutstyr, samt noen gamle piper og tørkede blomster i noen av dem. Men det var mest papirer. De tøt ut av skuffene og dekket skrivebordsplaten helt. Ingen av dem hadde funnet veien ned i papirkurven, konstaterte hun. Balanserende på toppen av en ganske så ustabil bunke, sto et askebeger.

Nora smilte da hun fikk se at herr Konrad hadde skrevet Tordenskiolds skatt på et av arkene. Han måtte ha tenkt på den gamle vandrehistorien. Tordenskiold var ikke bare en mektig kriger, han hadde også seilt i kaperfart og hadde slått klørne i mange skatter i sin tid. Han hadde i tillegg besøkt Falkensten flere ganger i forbindelse med at han hadde ankret opp i indre havn, og det ble sagt at han ved en slik anledning hadde gjemt en skatt i nærheten av herregården.