Jane Mysens bestselgende serie, «Utvalgt av gudene», er endelig tilbake! Her kan du lese om serien, en hilsen fra Jane og utdraget fra første bok.

«Utvalgt av gudene» er en uforglemmelig fortelling av bestselgerforfatter Jane Mysen. Jane skriver intenst og fengslende om en sterk kvinneskjebne i en brutal verden. Serien er på 30 bøker, og det kommer en ny bok hver fjerde uke!

To tvillingsøstre blir født, og den ene må ofres for å redde familien …

Bli med tilbake til 900-tallet og vikingtiden i Norge – en epoke preget av rike tradisjoner, mystikk og kampen for å overleve. Den mektige høvdingen Åsmund styrer et vakkert høvdingsete innerst i Sognefjorden. Frifødte og treller har det godt på Jotungård, men en dag skjer det noe som får skjebnesvangre følger. Mens de holder gjestebud for å feire at Åsmunds hustru har fått tvillinger, kommer en volve fra fjellheimen med en dyster spådom:

«Dette pikebarnet er utvalgt av gudene og skal hete Gyda. Det andre barnet må ofres, ellers vil gudenes forbannelse ramme Jotungård.»

«Utvalgt av gudene» er fortellingen om Gyda – gudenes utvalgte.

BREV FRA JANE TIL DEG:

Kjære leser!

Omtrent på dette tidspunktet for tjueåtte år siden begynte jeg å lese om vikinger i et leksikon, og ideen til «Utvalgt av gudene» dukket opp. Jeg så for meg en volve som kom vandrende ned fra fjellene med en beskjed fra gudene. Spådommen ville ryste alle på en høvdinggård innerst i Sognefjorden.

Jeg ville skrive en fortelling basert på historiske fakta, med følelser, spenning og drama. Stabelen med bøker fra vikingtiden vokste mens historien utviklet seg, og brått hadde jeg skapt en verden som endret hele livet mitt.

«Utvalgt av gudene» er en intens historie om sterke menneskeskjebner, kjærlighet og lidenskap. Jeg ønsker deg god leselyst, og håper du vil like fortellingen om Gyda – den sterke høvdingkvinnen.

Varm hilsen fra Jane

JANE MYSEN (f. 1960) er født og bosatt på Hadeland. Hun debuterte i 2000 med «Utvalgt av gudene». I 2004 vant Jane Damms manuskonkurranse med serien «Flammedans», og hun har også skrevet «Barn under månen» og «Vingeslag». Janes romanserier kombinerer norsk kultur og sterke menneskeskjebner, og bøkene hennes er elsket av tusenvis av lesere.

LES UTDRAG fra første bok i serien:

Åsmund sitter i høysetet med Idunn ved sin side. Torden-Tora har tatt sin selvskrevne plass ved Åsmunds venstre hånd, og hun studerer menneskene rundt bålet mens hun holder den lange stokken oppreist. Flammene leker i de glitrende steinene som pryder stokken, og de mange radene med smykker hun har om halsen. I håret har hun også hengende perler, og de gjør seg godt mot den grå manken.

Idunn tar seg godt ut i kveld, og lykken formelig stråler av henne. Åsmund tenker hun må være vakrere enn selve kjærlighetsgudinnen Frøya. Det lyse, lange håret er trukket vekk fra ansiktet, og et rødt silketørkle pryder hodet. Ansiktet har fått en gyllen lød fra det varme bålet. Hun bærer sine vakreste smykker, og i armene holder hun de to små. Hjertet dunker hardt for kjærligheten han føler, og han reiser seg for å snakke til alle som er der. Den dype stemmen bærer langt i stillheten, og mange øyne er vendt mot den staute høvdingen. – Jeg ønsker dere alle velkommen hit til Jotungård, begynner han. – Jeg ønsker å ære min hustru og to døtre med dette gjestebudet, og håper dere alle vil være med på å gjøre denne dagen uforglemmelig.

Han hever drikkehornet, og alle rundt bålet gjør det samme. Blotmaten blir båret frem og hengt over ildstedene. Nystekt brød og nykjernet smør smaker godt for de sultne gjestene. De fleste har reist langt og er sultne på noe godt.

Mens de fribårne kvinnene skal drikke mjød og feste, skal trellkvinnene på gården servere gjestene mat og drikke. Salbjørg vet at det ikke er noe nedverdigende i å helle mjød i drikkebegrene, for det er den vanligste måten for høvdinger og andre stormenn å vise frem døtrene sine på. En dag vil også Idunn og Åsmunds døtre bli modne for denne oppgaven. Selv om Salbjørg aller helst ville ha sittet på Idunns plass, vet hun at det kan skje ting som kan kaste glans over festen også for henne. Hun smiler ved tanken, og smilet blir hemmelighetsfullt når hun tenker på planen hun har lagt. Så snart gjestebudet er over, vil hun sette den ut i livet, og da vil mannen hun lengter etter bli hennes.

Trellkvinnene får det travelt med å holde drikkebegrene fulle, og snart blir stemningen høy. Noen hvisker om hvilken skam det er å ha bare treller til å skjenke, likevel tar de for seg, og etter hvert glemmer de Åsmunds uvanlige behandling av treller.

Det er lenge siden Torden-Tora har smakt så mye god mat og så godt drikke. Hun kjenner den berusende virkningen av det sterke ølet. Føler seg avslappet og tilfreds. Har ikke kunnet skyve vekk tanken på hvordan hun skal få fremført budskapet hun er pålagt til Åsmund og hans vakre kvinne hele den tiden hun har vært ved gården. Så med ett byr muligheten seg.

Åsmund reiser seg, fremdeles med drikkehornet i neven, og alle blir stille når han hever stemmen. Han opplyser om at han vil gi døtrene navn, og snur seg mot Idunn. Forsamlingen lytter spent.

Åsmund løfter sitt andrefødte barn opp. – Gro.

Barnet ser taus på Åsmund, og han gir henne til Idunn igjen. Navnet ble gjentatt hviskende over alles lepper, mens forventningsfulle øyne betrakter høvdingen.

– Min førstefødte datter får nå tildelt …

Han rekker ikke fullføre, for nå reiser Torden-Tora seg. Hun løfter armene mot himmelen, og det blinker i staven hun holder i den ene hånden. Det rasler i glassperlene og pungen med trolldomssaker svinger sakte frem og tilbake på det magre brystet. Stemmen brer seg over dem alle med en voldsom kraft, og ordene får hver enkelt til å fryse nedover ryggen. – Dette pikebarnet er utvalgt av gudene, roper hun. – Og gudene vil at hun skal hete Gyda. Hun er valgt av selveste Odin som styrer over Valhall. Han har lagt sin beskyttende arm om henne, og ingen må noen gang gjøre henne fortred.

En mumling kan høres rundt bålet. Er dette barnet som til og med er en jente, utvalgt av selveste Odin? Vantro ser de på volven der hun står i gjenskinnet fra flammene på det store bålet.

Idunn har blitt blek og føler at alt blod er i ferd med å forlate hodet. Hun undrer seg på hvordan volven kunne vite navnet? Hvordan kunne Åsmund velge det samme navnet som gudene? Selv om hun sanser det overnaturlige i det hele, reiser hun seg opp. Det sømmer seg ikke å motsi en volve, men hun liker ikke det hun hører. – Hvordan kan du vite at det er akkurat henne som er den utvalgte? Kan det ikke like gjerne være Gro? Spørrende ser hun på Torden-Tora.

Volven ser på henne med et uutgrunnelig blikk. – Under høyre øre, sier hun. – Under høyre øre har Odin merket henne. Stemmen stiger, og det rynkede ansiktet vendes mot bålet og gjestene. Torden-Tora har mistet kontrollen over seg selv og ordene som kommer strømmende. Gudene taler gjennom denne aldrende kroppen. Øynene som før var mørke, vrenges, og hvite øyeepler ser ut i intet. Stemmen kommer med voldsom kraft ut mellom smale lepper og nedslitte tenner. Ordene er som piskeslag mot Åsmund, Idunn og alle deres gjester. Skremmende ord som får blodet til å fryse til is i årene.

Torden-Tora kjenner hvordan gudene trekker i kroppen. De vil alle tale, men den sterkeste vinner, og hun vet at det er Odin som til slutt får sagt det han vil. Han gir henne samtidig svar på ett av spørsmålene som har plaget henne hele den tiden hun har vært her. – Gyda er den utvalgte. Ingen i dette selskap kan sette seg opp imot denne avgjørelsen. Torden-Tora peker med en krokete pekefinger mot Gro som ligger og sover på Idunns arm. – Dette barnet er ikke verdig som Gydas søster og en skamplett for Jotungård. Gudene krever at hun må settes ut i fjellene for å dø.

Et vantro gisp stiger opp fra menneskemengden, og alles øyne vendes mot det lille barnet. Hun lar seg ikke merke med uroen. Så med ett høres barnegråt. Gyda begynner å skrike, og den spede gråten står i sterk kontrast til det de nettopp har opplevd. Det er som hun protesterer mot de høyere makter. Som om hun roper sin vrede over det guden over alle guder har forlangt av henne og hennes familie.

Idunn er redd. Hodet er fylt av spørsmål, og en altoppslukende angst rir henne. Hun holder barna tett inntil brystet, og Gyda roer seg når hun kjenner varmen fra moren. Skrikene stanser. I ørske sanser Idunn at Åsmund reiser seg.

– Aldri har noe barn blitt satt ut her på Jotungård, og det vil ikke skje denne gangen heller. Jeg liker ikke å trosse gudene, men er det slik at Gyda er utvalgt, men likevel protesterer, vil jeg gjøre det samme. Ikke en gang Odin skal fortelle oss hva vi skal gjøre med våre barn. Jeg har aldri vært en stor troende selv om jeg har blotet og lært meg gudenes historie. Ingen gir meg ordre på min egen gård, og ikke kan jeg tro at et lite, uskyldig barn kan gjøre oss vondt.

Om blikk hadde kunnet drepe, hadde Torden-Tora falt til marken der Åsmund ser på henne med sammenknepne øyne. En krig mellom volven og hennes guder mot Åsmund Torkildsson utspiller seg for manges blikk. Om folk har sett opp til høvdingen fra før, er det ingenting imot nå. Beundringen står å lese i alles ansikter. En høvding som tør sette seg opp mot høyere makter, er uvanlig, men absolutt en å respektere.

Torden-Tora føler hvordan makten forsvinner, og roper ut i et siste forsøk på å temme denne mannen som viser så mye mot. – Tiden vil vise, Åsmund Torkildsson, hvem som har rett! Jeg har alle gudene med meg når jeg sier at du vil angre. Du vil angre til din dødsdag for at du setter deg opp mot makter som er større enn du noen gang kan fatte. Straffen vil bli hard mot deg og dine. Ingen sier et ord når hun vender dem ryggen og forlater stedet.