Hvordan jobber en forfatter, og hvordan ser en uke  ut for de som har skriving som levebrød? Det skal vi framover få vite mer om! Først ut er Alvestad-forfatter Elin Brend Johansen, som skriver fra uka som gikk.

Mandag 14. februar

Valentinsdagen eller Alle Hjerters dag – kjært barn har mange navn. I utgangspunktet er jeg motstander av at man trenger en spesiell dag i året for å vise sine kjære at man er glad i dem. Det er viktig å huske på det i hverdagene generelt. Når det er sagt er jeg en skikkelig romantiker. I går snek jeg meg ned på kontoret til min kjære etter at han hadde sovnet, og la frem et personlig kort til ham. Da hadde han noe fint å våkne til i dag.

Dagen ble som vanlig brukt til å arbeide med Alvestad. Etter at skriveøkten var over, reiste jeg en tur på treningssenteret i Lillestrøm og løp i 50 minutter. Det å være forfatter er et stillesittende yrke, og derfor synes jeg det er viktig å sørge for at kroppen ofte er i bevegelse. Det gjør også sitt for å forebygge belastningsskader som kan oppstå når man tilbringer mange timer hver dag foran en datamaskin.

Da jeg kom hjem igjen, tok det ikke lang tid før samboeren min kom hjem fra jobben og med seg hadde han et personlig kort og tv-serien Stormenes tid av Ken Follett. Den gleder jeg meg til å se på. Selv om jeg ikke skriver fra den tidsepoken selv får jeg alltid inspirasjon av å se på historiske filmatiseringer.

Tirsdag 15. februar

Jeg startet dagen slik jeg alltid pleier med en tur med hundene mine. Synes det er veldig deilig å starte dagen med en gåtur – da får man klarnet tankene og våkner ordentlig. Etterpå spiste jeg frokost mens jeg leste nettaviser og e-post – også et fast ritual. Når alt dette er overstått, er det tid for nok en skriveøkt. Jeg holder på å jobbe med noen dramatiske hendelser som skal finne sted i fremtidige bøker i Alvestad. Ingrid og resten av folkene på gården kommer til å møte stor dramatikk og for noen blir hendelsene skjebnesvangre… 

I forbindelse med dette, var jeg nylig på besøk i Riksarkivets lokaler i Oslo for å sjekke opp noen historiske opplysninger, og der kom jeg også over interessant stoff som jeg skal kikke mer på senere. Det er noe av det jeg synes er morsomt med å gjøre undersøkelser – man kommer stadig over personer, hendelser eller saker som kan egne seg for nye serier eller fremtidige hendelser i den serien man skriver på nå. Det er nok av stoff å ta av. Dramatikk og spennende historier finnes det mer enn nok av i historien vår.

Onsdag 16. februar

Denne dagen måtte klesskapene mine til pers. Det er en kjensgjerning at vi samler på utrolig mye vi egentlig ikke har noe bruk for, og ikke bruker lenger, og jeg er intet unntak. Det er jo alltid en sjanse for at man kan få bruk for det eller det plagget senere, for ikke å snakke om at man ikke kan kaste kjolen man hadde på seg når man fikk sitt første kyss av kjæresten. Også er det olabuksen, som man har slitt hull i begge lårene på, men som fortsatt sitter like godt og i lang tid var favorittbuksen. Man kan da ikke kaste den. Og da skal jeg ikke ta med blusen som var et supert kjøp på salg, men da man kom hjem innså man at den egentlig ikke passet så godt til skjørtet likevel, men det kan jo hende den kommer til nytte en gang.

Men denne dagen var det ingen bønn. Jeg har altfor mye klær og ikke nok plass til dem alle. Mange av plaggene er dessuten for lengst blitt for store etter at jeg om livsstilen for noen år tilbake. Hundene holdt seg på betryggende avstand mens jeg tømte det ene skapet etter det andre – de er ikke spesielt glad i rydding og forandringer. To timer tok det å fylle fire søppelsekker med klær som skal gis bort til Frelsesarmeen. Bonusen var dessuten ryddig soverom, oversiktlige klesskap og et mer harmonisk sinn.

Jeg har lest et sted at det er lurt å ha det ryddig rundt seg for å oppnå balanse i sjel og sinn. Om det er noe i dette, vet jeg ikke. Men jeg følte meg i hvert fall mye mer avslappet etter at ryddesjauen var over.

Tanken var at jeg skulle benytte kvelden i sofakroken med en god bok. Jeg ser ikke så mye på tv lenger, annet enn nyhetssendinger og dvd. Det hender jeg kikker på noen tv- serier, men det hører til sjeldenhetene. Jeg foretrekker bøker som underholdning. Lesestunden endte imidlertid med at jeg fikk så mye inspirasjon, at jeg måtte legge fra meg boken og sette meg ved datamaskinen og arbeide litt igjen. Og der ble jeg sittende frem til det var klart for å gå til sengs. Timene flyr når man har det morsomt, og jeg har verdens beste jobb!

Torsdag 17. februar

Korrektur er et viktig ord i prosessen med å skrive bøker, og hver eneste serieroman har vært igjennom flere runder med gjennomlesing og korrektur før den slipper ut i butikkene. Denne dagen begynte jeg arbeidet med 2. korrekturen på en av bøkene i Alvestad. Jeg har veldig flinke folk rundt meg som gir meg gode innspill på hvert av manusene jeg sender inn, det være seg handlingen, de historiske detaljene eller utviklingen av rollepersonene. Et manus blir ofte gjennomgått mange ganger. Først et par runder med korrektur, så sendes manuset videre og vi forfattere får det i posten en siste gang til gjennomlesing. Etter dette går manuset i trykken.

Da arbeidsøkten var over, møtte jeg samboeren min for å reise på butikken. Vi skal ha gjester til helgen, og da må det sørges for både mat og snacks. Jeg elsker å planlegge slike ting, og ikke minst lage maten når den tiden kommer. Jeg elsker å lage mat på ”gammeldags vis”, helst fra bunnen av. Det smaker så mye bedre, og er dessuten mye sunnere for kroppen.

Denne kvelden ble også tilbrakt med en god bok, men i likhet med kvelden i forveien måtte jeg avbryte leseøkten fordi jeg måtte sette meg ned og skrive. Det gjelder å utnytte inspirasjonen når man kan. Nå skal det sies at de fleste dager må man sette seg ned og skrive uten at inspirasjonen er der på forhånd – man må istedenfor skrive seg inn i inspirasjonen. Derfor gjelder det å gjøre nytte av de gangene da ideene bare flommer fritt og uhemmet.

Fredag 18. februar

Fredager er, ved siden av lørdag, en av de beste dagene jeg vet om i hele uken. Man er ferdig med nok en arbeidsuke, og helgen ligger urørt og ny foran en. Det betyr også at man kan være enda mer sosial. Å være forfatter er et ensomt yrke. Jeg trives i mitt eget selskap, men jeg har også behov for impulser fra andre mennesker – det gir energi. Dessuten betyr det at jeg og samboeren min har flere hele dager sammen igjen.

Etter at skriveøkten var over, måtte huset til pers. Badene skulle vaskes, og stuen måtte ryddes i forkant av morgendagens besøk. Jeg begynte også så smått med de første forberedelsene til måltidet ved å sette to margben på koking for å få kraft til å lage saus av.

Og kvelden? Jo da, den ble også benyttet med en bok. Det finnes ikke bedre måte å slappe av på. I det hele tatt er det mye god helse i en god bok, synes jeg. Jeg leser mye og stort sett overalt: mens jeg venter på buss og tog, mens jeg sitter på buss og tog. På sengen etter at samboeren min har sovnet (små leselys er en veldig fin ting), innimellom matlaging og på kveldene. Som forfatter synes jeg også det er viktig å lese mye – det er mye lærdom i å se på hvordan andre disponerer og bygger opp sin tekst. Og ikke minst utvikler man språk og ordforråd.

Lørdag 19. februar

Endelig var dagen som vi skulle ha gjester kommet, og vi benyttet formiddagen til forefallende oppgaver som støvsuging, smårydding og dekking av bordet. Bogart, den yngste hunden vår og den mest utspekulerte, synes nok det ble litt lite oppmerksomhet så han bestemte seg for å sysselsette seg selv. Hver gang matmor snudde ryggen til, forsøkte han å stikke av med vaskefille eller doruller. Da han etter hvert forsto at det ikke gikk, listet han seg inn på matfars kontor og snappet til seg universalgavekortet som lå på printeren. Heldigvis var det ikke mer penger igjen på det. Eldstemann derimot, Dogbert, hadde tatt oppstilling i nærheten av gangen. Han har en sjette sans og skjønner det allerede fra morgenen de gangene vi skal få besøk.

Dogbert har for øvrig en veldig god evne til å varsle meg en halvtime i forveien når samboeren min kommer hjem fra jobb, uansett om det er til vanlig tid eller om han er sent hjemme. Sånn har han vært helt siden han var valp.

Måltidet besto av elgstek servert med stekt sopp, brokkoli, rosenkål, stekte poteter og fløtesaus. Til dessert var det hjemmelaget jordbæris med et lett dryss av mørk sjokolade.

Jeg er oppvokst med en far som jakter mye, og en bestemor og en mor som var og er utrolig gode på kjøkkenet, så jeg har plukket opp en del tips derfra. Viltkjøtt er noe av det beste jeg vet og det er heller ikke så vanskelig å lage. Og et lite tips: eggeplommer er utmerket som jevning av saus, dersom man, som meg, ikke spiser hvetemel.

Middagen ble vellykket og det ble en sen kveld som varte langt ut i de små timer.

Søndag 20. februar

Dagen startet senere enn vanlig, på grunn av gårsdagen, men med en god, deilig og slapp følelse i kroppen – den følelsen man får når man har hatt en usedvanlig koselig kveld og fått mange nye impulser samtidig som det er blitt sent og noen glass med god vin. Slike dager er perfekte å tilbringe i sofakroken, noe jeg også gjorde. Men litt jobbing ble det likevel. Det er vanskelig å legge tanken på Alvestad bort. Personene i serien er så levende for meg og jeg tenker på dem og det de opplever ofte. Innimellom får jeg et stykke dialog i hodet, som jeg bare må skrive ned. Andre ganger ser jeg for meg dramatiske hendelser, som jeg må skildre før tanken forsvinner. I dag brukte jeg noe av tiden min på å lese faktabøker, og det fører ofte til inspirasjon som må utnyttes.

Når jeg sitter og skriver dette er klokken 02.00, og jeg er akkurat ferdig med en slik skriveøkt. Ingrid kjemper for sin familie og dem hun er glad i. Noen av folkene i serien får seg ubehagelige overraskelser og hjerter settes i brann både her og der. Boken jeg arbeider med nå er en av de mer dramatiske i serien, og det er et par av rollepersoner som virkelig får hode og hjertet satt på prøve. Jeg gleder meg til dere også kan få lese det jeg har pønsket ut. Inntil da ønsker jeg dere en strålende vinterferie og masse leseglede.