Forfatteren av Alvestad, Elin Brend Johansen, kom nylig hjem fra et opphold i «The Big Apple» – New York. I to reisebrev deler hun gode reisetips og morsomme opplevelser fra byen på den andre siden av Atlanteren. Det første brevet poster vi i dag, det andre i morgen. God lesning!
USA har alltid vært et slags eventyrland for meg, et sted du bare leser om og ser på TV og film. Et sted som har gitt oss mange kulturelle referanser, matretter, trender og ikke minst et sted som er en stor del av mange nordmenns historie. Det var hit de kom, nordmennene som på 1800-tallet forlot Norge for å søke lykken i det forgjettede land. Dette var deres eventyrland. Men, som du kanskje har lest i flere NorskeSerier, blant dem Farsarven av Ellinor Rafaelsen, var det ikke pur lykke som ventet dem som kom hit. Snarere hardt arbeid og, for mange, ubeskrivelig fattigdom.
– New York er ikke et godt sted å bo, sa taxisjåføren som kjørte meg fra Newark flyplass. Under den halve timen det tok å komme seg inn til byen fikk jeg en lang innføring i hva det vil si å være fattig New Yorker i dag. Har du ikke arbeid, har du et stort problem, og det å få seg arbeid i dag er vanskelig. – Clinton skapte mange jobber, og USA og New York var et flott sted å bo når han var president. Så kom Bush, ødela alt Clinton hadde bygget opp og jobbene forsvant, hevdet taxisjåføren. Han ble helt himmelfallen over å høre at vi i Norge har sykepenger og mange gratis helsetjenester. For ham virket det som et eventyr.
En nesten likelydende samtale hadde jeg med en taxisjåfør dag nummer to. New York er en by med millioner av mennesker, og på enkelte tider av døgnet går trafikken svært tregt. Det gjør at man får god tid til å titte seg rundt fra baksetet på en taxi, og ikke minst får servert flere historier og tanker fra taxisjåførene. Taxisjåfør nummer to hadde heller ikke mye positivt å si om Bush, han var stor fan av Obama og bemerket at de fleste New Yorkere var smarte mennesker og at smarte mennesker ikke stemte på en republikaner. Ingen republikanske presidentkandidater fører, i følge ham, valgkampanjer i New York fordi demokratene har det meste av støtten her og alltid vinner valgene.
Det var en tur til London tidligere denne våren som fikk meg til å reise til New York. Londonturen var første gang i mitt liv hvor jeg reiste på tur alene, og jeg innrømmer at jeg på forhånd syntes at det var skummelt. Når du reiser alene har du ingen til å hjelpe deg om noe skulle gå galt, det har vært mitt største ankepunkt for ikke å gjøre det. Men jeg har en britisk venninne i London, og tanken på det gjorde at jeg valgte å dra. Jeg har også vært i byen flere ganger tidligere, og siden jeg følte meg kjent der og snakker språket flytende var det også en avgjørende faktor.
Jeg ble overrasket over hvor frigjørende det var å reise alene. Tidligere har jeg beundret venner og venninner som pakker koffertene og reiser av gårde på egen hånd, men har som sagt aldri våget det selv. Men det kan virkelig anbefales, så sant du liker ditt eget selskap. Du kan legge opp dagene akkurat slik som det passer deg, senke skuldrene, nyte øyeblikk av inspirasjon fullt ut uten å måtte tenke på at du er asosial overfor andre. Du kan ta med deg favorittboken på en koselig kafé, og nyte denne sammen med en god kopp te eller kaffe. Du kan bruke akkurat så lang tid som du vil på de historiske stedene du vil besøke, eller i favorittbutikken din. Og ikke minst får du ladet batteriene på en helt annen måte.
Det er dessuten mye lettere å komme i kontakt med andre mennesker når du reiser alene. Jeg tilbrakte en del tid på Book Expo America under oppholdet, hvor jeg sto mye i kø for å få signerte bøker av noen av mine favorittforfattere. Ikke en eneste gang ble jeg stående og stirre ut i luften, det var alltid noen som kontaktet meg, med spørsmål om hvor jeg kom fra, hva jeg drev med, hva jeg leste for tiden og annet litteraturrelatert. Slike samtaler ga meg også en liten pekepinn på hvordan amerikanere har det. Jeg snakket for eksempel med en barneskolelærer, som fortalte om foreldre som hadde holdt barna hjemme fra en planlagt skoletur til Washington DC da Osama Bin Laden ble skutt. De var redde for terror. Hun fortalte også om hvordan mobiltelefoner og datamaskiner blir en stadig større del av barns hverdag, også de yngre barna, og at dette bekymret henne. Mobiltelefoner er et stort uromoment når lærerne underviser. Foreldrene krever at barna skal ha mobiltelefon på skolen, og selv om flere skoler har en regel om at telefonen skal være innelåst i et skap i timene, er det få elever som retter seg etter det.
Norge blir ansett for å være veldig eksotisk, og flere ble svært overrasket da de hørte jeg kom derfra. Det var få, dog, som hadde vært i Norge. De fleste som hadde besøkt Skandinavia, hadde vært i Sverige. Mange hadde inntrykk av at vi hadde det veldig kaldt her i landet. At jeg b
le ansett som en raritet på grunn av mitt opphavsland, var tydelig ved mer enn en anledning. Flere ganger opplevde jeg at folk pekte på meg til sine venner og uttalte: – Look at her, she’ s from Norway. En kvinne så sågar sitt snitt til å peke på meg og rope det ut til sin venninne på andre siden av rommet under et bokarrangement jeg var på en av de første dagene.
En tur til New York tar cirka 8 timer med fly, om du reiser på en av flyselskapenes direkteruter. Jeg reiste med SAS som flyr rett til Newark. Det er også mulig å ta fly som mellomlander i Sverige eller på Island. De åtte timene går relativt fort. Det er bedre plass til føttene i dette flyet, og på seteryggen foran deg er det videoskjermer som viser filmer og tv-serier. Du kan også spille dataspill, eller følge med på omgivelsene utenfor flyet via kameraer festet foran og under flyet. Sistnevnte er veldig stilig hvis du ikke sitter ved et vindu, da får du likevel full oversikt over omgivelsene når flyet går inn for landing. Det er også et stort antall magasiner du kan låne gratis om bord i flyet, og alle kan velge blant norske og utenlandske aviser før de stiger om bord. Har du en liten laptop kan du dessuten gjøre som meg å ta med denne, et par hodetelefoner og noen dvd-er med film eller tv-serier. Da går turen enda fortere. Bøker er også å anbefale. Jeg brukte også noe av tiden på å arbeide.
Å få lov til å komme inn i USA er et kapittel for seg. Før du reiser må du fylle ut noe som heter ESTA (hvis du ikke behøver visum), et skjema hvor du blant annet må krysse av for at du ikke har vært delaktig i masseutryddelser av mennesker, holocaust og terrorisme. Du må også oppgi hvorvidt du har vært dømt for kriminelle handlinger i ditt hjemland. Hvis du fyller ut skjemaet tilfredsstillende, vil du så få beskjed om å betale en avgift. Da kan du reise til USA. Et nytt skjema må fylles ut på vei til USA, de ansatte på flyet pleier å dele ut dette. Her er det lignende spørsmål og du må fylle inn adressen der du skal bo samt hvor lenge du skal bli værende i landet. Du får ikke slippe inn i USA hvis du ikke kan oppgi en adresse.
Du må belage deg på en del venting etter landing. Jeg sto i kø i over en halvtime, mye fordi grensekontrollører skal ta fingeravtrykk og bilde av hver eneste person som ankommer, sjekke og stemple pass og skjemaer,og spørre deg ut om bakgrunnen for reisen (business or pleasure). Du kan også risikere å få andre spørsmål, og er de ikke fornøyd med svarene kan du bli tatt til side og utsatt for enda mer kontroll. Selv fikk jeg blant annet flere spørsmål om hva jeg arbeidet med, og da vedkommende hørte at jeg var forfatter smilte han og sa at det var mye inspirasjon å hente fra alle menneskene i New York.
Når dette er over, og du har hentet bagasjen din, må du gjøre deg klar for nok en kontrollpost. Her kan du risikere å bli utsatt for enda flere spørsmål og noen blir tatt til side og får all bagasjen sin gjennomgått. Jeg snakket med noen nordmenn i den første køen, som fortalte at de hadde blitt stoppet med bøker av Sigrid Undset i kofferten ved et tidligere besøk. Kontrolløren hadde aldri hørt om Undset før og ville vite om bøkene hadde pornografisk handling. Det var derfor nødvendig med en gjenfortelling av handlingen og en forsikring om at Undset var en norsk nobelprisvinner i litteratur før det var i orden.
Fortsettelse følger i morgen ….