Hvordan ser egentlig uka ut for en forfatter? Jorunn Johansen skriver Fossefall, og her er hennes dagbok fra uke 24!

Mandag 13. juni

I pinsehelgen har jeg vært på Finnskogen for å snakke med folk på Svullrya, og fordi det har vært Pinsemart`n der. Et flott, stort marked som blir besøkt av mange folk hvert år. Jeg fikk kjøpt meg en “trollkjerring” til “trollet” mitt, så nå er samlingen komplett.

Jeg våknet til strålende vær på Finnskogen, og ønsket ikke å reise hjem igjen i dag. Det er så vakkert på skogen at jeg helst vil være der hele tiden. Men hverdagen venter, og slik er det for oss alle. Sebastian må også på skolen i morgen.

Når vi kom hjem, føltes det litt godt også. Da ble det til at jeg satte meg foran pc`n og skrev litt på manus. Det å være på skogen gir inspirasjon og glede.

Tirsdag 14. juni

I dag har jeg skrevet på manus og kost meg med flott bakgrunnsmusikk. Så har jeg ordnet litt på hjemmesiden min, som er godt besøkt. Det er noe jeg setter enormt pris på.

Siden jeg er veldig glad i klassikere, altså gamle filmer, helst storfilmer, ble det en slik film på kvelden. Var oppslukt som vanlig, spiste snacks, som jeg egentlig ikke skal ha på grunn av de ekstra kiloene som plutselig dukket opp for noen år siden. Men unte meg litt godt for en gangs skyld. Filmen har jeg sett en del ganger, (tør ikke si hvor ofte, he he) men blir aldri lei av den sjangeren. «Rose Marie» med Ann Blyth, Howard Keel og Fernardo Lamas. Gode, gamle skuespillere! Og en god gammel, musikal. Her er alt en kan ønske seg; romantikk, drama og indianere! Elsker indianere, og husker også storserien som ble vist på NRK for mange år siden. «The Macahans». Skal se den snart igjen. Kjøpte sesong 1 for lenge siden. Så nå har jeg bestemt meg for å ta frem en storfilm to ganger i uken og bare drømme meg bort til indianernes rike, og også til andre riker.

Onsdag 15. juni

Dagen begynte med å få guttungen opp av sengen. Trøtt om morgenen, han, men i dag var det enklere å få ham opp. Det er sykkeldag på skolen og langtur ved Hvervenbukta. I sekken fikk han med grillpølser, lomper og saft. En flott tur i et fint vær.

Når Sebastian syklet av gårde, spiste jeg en god frokost og tok med meg kaffekoppen foran pc`n. Dokumentet ble åpnet og timene fløy av sted. Før jeg visste ordet av det, var Sebastian tilbake og snart middagstid. Vi unte oss en god gammeldags kjøttkakemiddag. Skal si det smakte godt. Oldemor lærte meg mange gode oppskrifter på kraftig kost.

Kvelden gikk rolig for seg etter en tur hos mamma, som bor like ved.

Torsdag 16. juni

Våknet med sommerfugler i magen. To dager igjen, så er det Fossefalldag på Finnskogen. Det er et arrangement jeg ser frem til, og spenningen raser i kroppen. Da skoledagen var over, (hadde bedt Sebastian fri neste dag) bar det opp til Finnskogen for å forberede Fossefalldagen.

Fredag 17. juni

Morgenen startet med regnvær! Nei, det er ikke mulig, men jeg tenkte som så at værguden Ukko, som finnene tilba, helt sikkert ville være snill på lørdag. At det som høljet ned utenfor hyttevinduet bare var et lite blaff for å skremme meg. Dagen gikk med til å skrive og senere på ettermiddagen kom barnebarn, eldste sønn og svigerdatter. Eldstesønn og svigerdatter skal være statister og spille Ola og Amalie i morgen, barnebarn og Sebastian skal gå rundt på Svullrya med t-skjorter hvor det står Fossefall – To stolte gutter som gleder seg veldig.

Vi dro til Svullrya på kvelden og tok en siste runde med Eva og Oddvar på «Tanken» så bar det tilbake til hytta igjen. Resten av kvelden gikk rolig for seg, med tent utepeis, stearinlys og kos.

Lørdag 18. juni

Det var mer enn tusen sommerfugler i magen da jeg våknet i dag. Den store Fossefalldagen, sto for døren! (Og det var oppholdsvær – Guden Ukko hadde tatt imot mynten jeg kastet til ham dagen før.) Vi dro av gårde til Svullrya kl. 10.00, og da vi kom frem, var mange allerede kommet og innlosjert seg på «Tanken». Ble forberedt på hva som skulle skje. Ståle, (ektemann) som skulle spille Mitti, sønn og svigerdatter og den kappekledde fikk tildelt klær fra gamledager osv.

Så var det min tur! Jeg leste litt fra første bok i Fossefall til en fullsatt villmarkssal og gruppen Fossekallen spilte for de fremmøtte. Så var det busstur med guiding. Jeg traff endelig leserne mine, og vi så stedene hvor Fossefalls eventyr utspiller seg. Det var spesielt populært med fru Li, spøkelseshuset, den kappekledde i fossen og Amalie og Ola!

En fantastisk dag som jeg aldri vil glemme. Og det blir et større arrangement neste år. Det gleder jeg meg til.

Søndag 19. juni

Eldstesønn, svigerdatter og barnebarn reiste fra hytta tidlig, men vi ble igjen. Har som sagt aldri lyst til å reise tilbake til Oslo, men må! Trøsten er at fredag 24. juni er siste skoledag. Da «bor» jeg på hytta til skolen begynner igjen. Der kan jeg skrive ute i det fri og samtidig ha skogens villskap rundt meg.   Det ser jeg frem til.

Da vi endelig kom hjem, var det å se på tv og la lørdagens fantastiske dag synke inn.

Foto: Nina Renstrøm