I dag skriver Eva Stensrud, forfatteren av den kommende serien Skyggespill, om en tragisk hendelse på Toten under krigen:

Da tyskerne begynte å trekke seg ut av Norge, etterlot de seg enorme mengder med utstyr. Våpen, biler og maskiner, allslags militært utstyr. På Kapp hadde tyskerne flere store lagre av andre ting også, blant annet et sanitetslager på Melkefabrikken og et lager av flydeler på Starum. Faktisk var sanitetslageret så enormt at det etter krigen tok 30 sivilarbeidere 12(!) år å sortere det. Det inneholdt såpe, bandasjer, medisinsk utstyr, sengetøy … alt man kunne tenke seg. Og dette var varer som det etter hvert ble stor mangel på hos lokalbefolkningen. Særlig såpe! Dermed var det duket for byttehandel. Tyskerne var veldig interesserte i egg og melk og kjøtt fra lokale bønder, og noen av dem så sitt snitt til å bruke ting fra sanitetslageret som byttevaluta. Det gjaldt selvsagt nordmenn som hadde sitt virke der også. Det arbeidet rundt 40 norske sivilarbeidere ved Melkefabrikken. Dette var folk som ikke hadde hatt arbeid, og som derfor var kommandert ut på «tyskerarbeid.»

Tyskerne på Kapp

Tyskerne som holdt til på Kapp var i liten grad stridende, de var forvaltere av utstyrslagrene. Og den som kjenner til tysk grundighet og nøyaktighet, forstår at de overordnede var nøye med å holde regnskap over beholdningen. De var også svært strenge hva angikk disiplin innad. Tyskere som ble tatt i uregelmessigheter, fikk streng straff av sine egne. Faktisk kunne mindre lovbrudd gi dødsstraff. Og det visste han, tyskeren som fikk skylden for at det var kommet sengetøy på avveie hos lokalbefolkningen.

Det følgende har jeg fra lokalhistoriker Svenn Sandvold, som bor på Kapp. Han sitter inne med uhorvelige mengder informasjon om okkupasjonstiden og har hjulpet meg flere ganger med historier og stoff fra okkupasjonen.

Syndebukk

En dag ble det oppdaget sengetøy merket med den tyske ørn i et hjem på Kapp, Østre Toten. Denne oppdagelsen førte til at en razzia ble satt i gang. Og det kom for en dag at både sengetøy og annet hadde tatt turen fra tyskernes sanitetslager og inn i kappingenes husværer. Noen måtte få skylden, og den utvalgte var en tysker hvis jobb det var å holde opptegnelse over varelageret. Han ble pågrepet og visste at han kunne vente seg streng straff. Det som videre skjedde, var at han ba om å få gå på do. Derfra så han sitt snitt til å stikke av. En god stund senere ble han funnet druknet, han hadde tatt sitt eget liv. Han valgte det framfor straffen han visste ventet.

Historien ble fortalt til Svenn Sandberg av en av de norske sivilarbeiderne som befant seg på Melkefabrikken når dette skjedde. Dessverre er han død nå, men Sandberg har tatt vare på historien, og nå har han altså delt den med meg.

Lokalbefolkningen rystet

Lokalbefolkningen på Kapp ble naturlig nok rystet over hendelsen. Mange ble godt kjent med tyskerne som var stasjonert i området, flere var jo der i årevis. Faktisk var det slik at en hel del av dem ble igjen i over et år etter krigens slutt, spesielt dem som skulle sendes tilbake til de østlige delene av Tyskland, hvor Sovjetunionen hadde kontrollen. Det er blitt sagt at flere ikke var videre lystne på hjemsendelse, naturlig nok. Sovjet var jo etter hvert blitt en hovedfiende for Tyskland. Dessuten var landet deres bombet i stumper og stykker. De hadde ikke mye å komme hjem til. Det var rundt tusen tyskere på Kapp under okkupasjonen. Flere av dem arbeidet på gårdene i et års tid etter frigjøringen før de – mer eller mindre motvillig – vendte hjem til Tyskland.

Et annet sanitetslager spilte også en rolle under krigen, denne gangen på Hedmarken. Og dette sanitetslageret har jeg med i Skyggespill. Det dreier seg om et lager som ble «reddet» av lokale leger og sykepleiere våren 1940. Mer om dette siden!

Les også:
Det må ikke skje igjen
Hva skjedde etter Kongens nei?
Les et kapittel fra Skyggespill

 

Skyggespill er i salg 2. januar, men abonnenter får boken ca. to uker før. Klikk her for å lese mer og bestille.