Du som leser Sønnavind, vet godt at Hønse-Lovisas hus er modellen for «verksmesterboligen», der mange av seriens kjære personer har gleden av å bo i løpet av serien. I november var Frid Ingulstad på Hønse-Lovisas hus og leste en helt ny novelle, skrevet for anledningen. Den handler om husnissen Hønse-Hans. Nå kan du lese fortellingen, en julegave til deg fra Frid!

I Hønse-Lovisas hus foregår noe rart. Hvis du sitter helt musestille inne i stua og lytter, kan du høre noen knirkende lyder oppe fra loftet eller lyden av små føtter som piler over loftsgulvet.

Det er husnissen Hønse-Hans og familien hans. De har bodd i Hønse-Lovisas hus i over hundre år og har derfor fått navnet. Hønse-Hans har fem barn, foruten Gamlefar og Gamlemor, den lattermilde Nissemor, musa Neserynken, røyskatten Feiekosten og trostungen Pimpen som sitter oppe i loftsgluggen og sover. Ved Akerselva er det nemlig så stille og fredelig at det vrimler av alle slags dyr og vesener. En skulle nesten tro at skyskraperne nede i byen skulle tilhøre en annen verden.

Hønsenissene er omtrent som alle andre nisser; de er blide, lystne på moro, snille og hjelpsomme. Det eneste de misliker er musefeller, for nisser er glad i alle slags dyr. Når Hønse-Hans får se en musefelle, løfter han fjøslykten litt og stirrer på den, men vet at han ikke må røre den.

En gang i måneden får Hønse-Hans låne hesten Hallvard som bor i Sagveien. Da lar han alle ungene på Sagene få en kjøretur mens han selv sitter på hesteryggen og humrer og ler. Han elsker unger, og han elsker hester. Hadde han hatt en stall, ville han ha skaffet seg en skikkelig dølagamp for lenge siden.

En vinterdag for noen år siden skjedde noe forferdelig. Ennå snakker alle nissene på Sagene om det som hendte, særlig smånissene i kvernhuset, de opplevde det nemlig på nært hold. Gamlefar på loftet hadde satt seg i gyngestolen og funnet fram langpipa, da han plutselig syntes han hørte en uvant lyd fra elva. Han satte høretuten for det største øret og lyttet. Da akte han seg så fort fram i gyngestolen at den holdt på å velte. «Noen roper ‘Hjælp!’» utbrøt han.

Alle hønsenissene med Hønse-Hans i spissen styrtet bort til trappen, akte i full fart nedover gelenderet og styrtet ut av gangdøren. Det varte ikke lenge før de forsto hvor ropene kom fra; en liten gutt hadde falt gjennom isen der elva renner stille, han lå og klamret seg fast til et isflak som langsom drev ned mot fossen! Verken mennesker eller andre nisser var å se.

Hønse-Hans nølte i et halvt sekund. «Her gjelder det å tenke rasjonelt, unger», sa han, selv om han ikke visste hva ordet «rasjonelt» betydde. «Krøkkern, Vesle-Ulv og Guri-Malla løper forsiktig på isflakene til venstre,» kommanderte han, «og Nissemor, Petter og Kodrian på isflakene til høyre. Selv går jeg midt på. Så omringer vi den stakkars ungen og prøver å hjelpe ham opp på et tryggere isflak og inn på land»

Ikke lenge etter var hele nissefamilien ute på isen, på hver sin tildelte post. Smånissene i det lille kvernhuset som henger over fossen, måtte ha hørt alt levenet. Plutselig hadde alle sammen klatret opp på taket av kvernhuset for å se. Selveste nissefar Buldre sto med langkikkerten og fulgte med på det drama som utspant seg. Da Hønse-Hans, Nissemor og ungene nærmet seg den stakkars guttungen som stadig kom nærmere og nærmere stupet, begynte Buldre og familien hans å heie dem fram. Hønse-Hans hadde nettopp hørt isen knake og knase under bena og trodde det bar mot slutten, men da han hørte alle heiaropene, glemte han å være redd og langet ut. Før han visste ordet av det, sto han på isflaket ved siden av guttungen. Han rakte armene fram, og gutten grep tak i dem, hylende av redsel. Akkurat idet Hønse-Hans reddet seg selv og guttungen over på et større og tryggere flak, forsvant isflaket som gutten hadde stått på, utfor stupet!

Bare en kort stund etterpå sto alle nissene trygt på elvebredden. Da lød et seiershyl fra kvernhuset. Kvernhusnissene hadde hentet fram norske flagg og tent fullt av levende lys inne på den andre elvebredden.

Hønse-Hans fulgte guttungen hjem, men gjorde seg usynlig da foreldrene hans åpnet døren.

Dagen etter sto det en liten artikkel på siste side i avisen:

«Ja, hva skal man tro?

     I går ettermiddag kom en liten gutt på Sagene drivende våt og forfrossen hjem til sine foreldre. Han fortalte at han hadde lekt på isen og at nissene hadde reddet ham fra å styrte i fossen! Vi spør: Kan noen fortelle oss hvem ‘nissene’ var?»

     Hønse-Hans oppdaget avisen da han skulle ned i vedskjulet og hente mer ved. Han rev ut artikkelen og tok den med opp til de andre. Da Gamlefar hadde lest den, ristet han på hodet og sukket: «De menneskene, de menneskene! Ikke tror de på troll, ikke tror de på de underjordiske, og nå tror de ikke på nisser heller!»

Verken hønsenissene eller kvernhusnissene brydde seg om det dumme som sto i avisen. Den 26. november hvert år feirer de redningsaksjonen med å tenne små lys langs Akerselva. Ser du veldig godt etter, kan du sikkert få øye på dem.

Les også:
Frid leser novellen på Hønse-Lovisas hus
Vandre i Elises fotspor
Arbeidslivet i det gamle Kristiania

Les mer om Sønnavind på norskeserier.no. Visste du at det lønner seg å abonnere? Som abonnent får du bøkene rett hjem i postkassen, portofritt og før de er i salg i butikk. Klikk her for å lese mer om hvorfor du bør abonnere på Sønnavind!