Bare Maja på brød og vann i nummer 19

Bare Maja 8: Skjebnens luner er i salg om bare litt over en uke, og boka har allerede begynt å finne veien ut til abonnentene. I bok 8 stifter vår kjære Maja nærmere bekjentskap med  lovens lange arm, og i den anledning forteller Liv Almendingen mer om det gamle politihuset i Møllergata 19.

At Maja stifter bekjentskap med lovens lange arm i den åttende boka av Bare Maja, er det ingen tvil om. «Nummer 19» ble raskt for trang for den voksende befolkningen i Kristiania, og måtte utvides med en etasje allerede ti år etter at politistasjonen ble bygd. I bakgården lå kretsfengselet, og frem til slutten av sekstitallet kunne forbipasserende i Grubbegata både se og høre fangene bak gittervinduene. På syttitallet ble fengselet revet for å gi plass til flere regjeringsbygg.

Oslo-politiet hadde sitt hovedkvarter i «Nummer 19» over basarhallene helt frem til 1978. Hva som videre vil skje med bygningen som har huset så mange fortvilte sjeler, ikke minst under annen verdenskrig, gjenstår å se.

Møllergata 19 i 1866 – første byggetrinn står ferdig

 

Møllergata 19 i 2008
Og sånn ser det ut i dag!

Majas opplevelser i kasjotten

Hun var fullstendig uforberedt da noen tok tak i håret hennes og rev henne smertefullt innover i cellen.

«Vi så nok at du fikk mat,» snerret Svarte-Petra i øret hennes. «Hadde’ru’kke tenkt å dele’n med vårs?»

«Det var bare litt … som min søster ga meg,» gispet Maja.

Matpakken ble nappet ut av hånden hennes. «Veit du åssen straff vi pleier å gi sånne sjælgode hyklere som deg?»

Maja stønnet av smerte da et nytt rykk i håret spente halsen hennes bakover i en bue.

«Er’e no’n andre her som veit det?» gaulet Svarte-Petra og holdt Majas matpakke triumferende opp i været.

«Vi døper’em!» ropte et par av kvinnene i kor.

Maja skalv. Hva mente de med det? «Jeg skal dele,» pep hun.

«Jeg tru’kke hu skjønner’e,» lallet kvinnen som det oste sprit av.

«Så la oss vis’a det!» Svarte-Petra slapp Maja så brått at hun falt på kne. «Hvis det er no’ igjen i bøtta, da.»

«Den er tom.»

«Vi fyller’n opp!»

«Jeg først!» Et skjørt flagret forbi Majas ansikt. Så lød det oppildnende tilrop, fulgt av en skvalende lyd. Tårene sved i Majas øyne. Hun ante hva som kom, og det var som om verden gikk under.

Klikk her for å lese mer om Bare Maja og bestille abonnement på serien!

Les også:
Majas skjebne
Jul i Bare Maja
Signetreet til Tora
En kiste full av gull