Gode forfattere skriver med hjertet og gir mye av seg selv når de skriver. Så når du leser en bok, blir du også kjent med forfatteren. Når du leser en hel serie av en forfatter, bli du veldig godt kjent med forfatteren. Likevel er det ikke alt man får vite, og derfor har vi stilt Elisabeth Hammer noen spørsmål nå like etter lanseringen av Skumringstid.

 – Hva er favorittfargen din?

Jeg er veldig glad i blått, men også rødt. Kanskje en variant av blålilla?

 

– Hvilket dyr liker du best?

Å, det er vanskelig å svare på. Dyr har personlighet, og jeg har møtt kyr og lam som er like kjælne og gode som huskatten eller naboens hund. Marsvin liker jeg veldig godt, de er søte, kosete, skravlete og har masse personlighet. Men helt fra jeg var liten, har jeg hatt en drøm om å ha en hest. Jeg tror nok jeg må si at hest fortsatt står øverst på listen.

 

– Hva er livretten din?

Alt med smeltet ost. Neida! Men jeg er svak for italiensk mat som pizza og lasagne. Jeg blir også veldig fornøyd om jeg får en godt stekt biff.

 

– Er det noe du bare ikke kan klare deg uten?

Hvis vi snakker om ting, så er jeg helt avhengig av lypsyl. En gang i min ungdom leste jeg i et blad at det var lurt å bruke vaselin på leppene, for å få glans. Jeg fikk glans, men mistet selvfuktingsevnen. Siden den gang har jeg alltid minst en lypsyl med meg, og jeg går ingen steder uten. Faktisk får jeg litt hjertebank hvis jeg plutselig oppdager at det ikke er en lypsyl i nærheten … Jeg jobbet sammen med en psykiater en gang, som sa at man ikke er normal med mindre man har minst tre fobier. Frykten for å mangle lypsyl er så definitivt en av mine.

 

 

– Hva liker du å lese?

Alt egentlig. Er historien god, spiller det ikke så stor rolle hvilken sjanger det er. Jeg leser både fantasy, krim, serieromaner, feelgood, biografier, skjønnlitteratur og spenningsromaner. Akkurat nå leser jeg Den klossete gutten av Keith Stuart. Det handler om et autistisk barn og en fars utfordringer knyttet til hvordan han håndterer sønnens lidelse. Det er en gripende historie, som også er både sjarmerende og morsom.

 

– Hvorfor begynte du å skrive bøker?

Fordi jeg hadde så mange historier i hodet som ville ut. En dag begynte jeg bare, og siden har jeg ikke hatt lyst til å stoppe.

 

– Hva er det beste med å skrive Skumringstid?

Å få oppleve det samme som Rakel! Jeg elsker å lære hvordan det var i Horten og omegn på 1850-tallet, og å oppdage hvordan folk levde både på gård og i by. Så havner hun jo i både kinkige, morsomme og spennende situasjoner, og hun møter interessante mennesker som hun må lære seg å håndtere. Det er en utfordring, både for Rakel og meg.

 

– Hvis du skulle vært én av personene i Skumringstid, hvem ville du valgt da?

Det må jo bli Rakel! Men med tanke på hvor mange begrensninger kvinner hadde å forholde seg til på den tiden, kan det nok hende at det hadde vært mer innholdsrikt å leve livet til et av mannfolkene. Kanskje lensmannen? Han har neppe så mange kjedelige dager, og han slipper husarbeid …

 

– Hvis du skulle levd i en annen tid, når ville du helst ha levd?

Vanskelig å svare på, men jeg tror det må være i en tid da hest ble brukt som fremkomstmiddel og havnebassenget var fullt av vakre seilskuter i alle størrelser.

God sommer!

Les også: 
Vinn Skumringstid-vantene!
Skumringstid i vinden
Bli kjent med Rakel
Se bildene fra lanseringen av Skumringstid