Etter 19 år er siste punktum satt for Frid Ingulstads fantastiske romanserie fra Akerselva. Ingen andre nålevende forfattere har skrevet så langt eller solgt så mange serieromaner – Sønnavind går inn i historiebøkene og lesernes minner som en ektefølt, hjertevarm og troverdig skildring av arbeidermiljøet på Oslos østkant.

– Forfatterskapet har vært en gave. Uten tvil. Å ha evnen til å skrive ned det som skjer i hodet mitt, og at andre mennesker kan ha glede av det. Det er fantastisk å få en sånn gave og kunne bruke den. Jeg er heldig, sier Frid Ingulstad.

8,7 millioner bøker om Elise fra Sagene

7. mars 2005 sto den aller første boka om Elise fra Sagene i landets butikkhyller. På baksiden av omslaget kunne man lese følgende: Året er 1905. Elise er 18 år og arbeider på et spinneri ved Akerselva. Sammen med lillesøsteren Hilda forsørger hun familien på seks. Moren er syk og sengeliggende, mens faren holder seg mest ved ølstuene. I etasjen under dem bor Johan, den sterkeste og kjekkeste gutten på Sagene.

• 

• 

Første bok i Sønnavind ble trykket i utrolige 500 000 eksemplarer. Titusener av lesere ble umiddelbart grepet av Frids historie, og i 19 år har de lojalt ventet spent på neste bok i familiesagaen. I snitt er det utgitt 6,5 bøker i året, og leserne har fulgt hovedpersonen Elise som både mor, bestemor og oldemor. 124 Sønnavind-bøker pryder nå bokhyllene i norske hjem, og totalopplaget for hele serien er svimlende 8,7 millioner.

– Det er helt fantastisk at leserne har fulgt med i alle disse årene. Jeg tror jeg har en egen evne til å leve meg inn i personene jeg skriver om. Jeg er Elise når jeg skriver om henne. Når hun er på kjøkkenet i Maridalsveien 76, er jeg der og opplever det hun opplever. Jeg tror at jeg har klart å få leserne til å oppleve det samme som meg. De er også der med Elise på kjøkkenet, forteller Frid på telefon fra huset sitt på Nordstrand, hvor hun har bodd hele sitt liv.

– Jeg måtte lære meg «østkantspråk» da jeg skulle skrive Sønnavind. Det var viktig at alt var helt korrekt, uten noen ovenfra og ned-holdning. Jeg måtte for eksempel skrive «frissørdama», ikke «friserdamen», som jeg selv ville sagt.

Sønnavind inn i skolen

At alt som står i Sønnavind er helt historisk korrekt, har vært viktig for Frid. Hun har fortsatt ikke fått en eneste henvendelse om historiske feil.

– Det ville jeg tatt meg veldig nær av. Jeg er svært interessert i Norges historie, og jeg har lest et stort antall historiebøker. Faren min var lektor og underviste i norsk på gymnaset. De gamle historiebøkene hans inneholder stoff som ikke står i noen moderne bøker. Flere lærere har fortalt meg at bøkene mine bør inn i skoleverket fordi de får ungdom til å interessere seg for historie, sier Frid.

I tillegg til skriftlige kilder har Frid, under arbeidet med Sønnavind, snakket med utallige personer som selv er oppvokst rundt Akerselva. De kan fortelle om fattigdom, små leiligheter og sykdom, men også om samhold og solidaritet.

– «Det du forteller, har jeg opplevd!» fortalte en dame meg på en av Sønnavind-vandringene. Hun inviterte meg hjem til toromsleiligheten sin på Torshov, hvor hun hadde bodd siden hun var barn. Den gang var de 12 barn! Da faren hennes døde i fylla, moren døde av sykdom og de eldste barna flyttet ut, måtte Synnøve, som hun het, forsørge de som ble igjen. Uten noen støtte fra det offentlige, forteller Frid.

Jevnlig får Frid brev og telefoner fra lesere som enten har vokst opp på Sagene eller har familie som har gjort det. En av Frids viktige kilder har vært Solveig på 99 år, som husker alt fra oppveksten ved Norges første industriområde.

– Alle jeg har snakket med, forteller om lange dager på fabrikken, farlig arbeid, lite mat, sykdom, om koner som fjernet uønskede foster og fedre som ikke hadde styrke til å håndtere det tøffe livet. Jeg har hørt om rotter så store som katter, og Akerselva som bar preg av at folk tømte dobøttene sine rett i elven. Men det er også fortellinger om mødre som tok seg av nabokonas unger, og om musikk og dans i gårdsrommene. Det er historier om liv totalt annerledes enn våre, om en nøysomhet som får folk av i dag til å skamme seg. Og tenk at dette bare er 100 år siden!

Vandringer i Elises fotspor

Gjennom hele sitt forfatterskap har Frid holdt foredrag på biblioteker, i historielag og foreninger. I 2005 arrangerte Frid sin første «Vandring i Elises fotspor» langs Akerselva, og det ble raskt en suksess. Vandringene har blitt avholdt et titalls ganger, med opp mot 1000 deltakere.

– Leserne er så ivrige, de kommer med fly fra Tromsø, Trondheim og Bergen for å gå langs gatene ved Akerselva. Jeg starter alltid på gressplenen utenfor Hønse-Lovisas hus og forteller om bygningene vi ser: Sagene skole, bryggeriet som hadde byens fineste stall, og om alle ølkjørerne med klengenavn som «Slakter’n», «Metemarken» og «Bokser’n». Jeg forteller Akerselvas historie fra de første kornmøllene kom på 1300-tallet, til den industrielle revolusjonen skapte fabrikker og mekaniske verksteder langs elven. Det er stort for leserne å se miljøet fra bøkene og hvor Elise bodde, forteller Frid.

Over 260 bøker

Frid er kanskje aller mest kjent for romanserien Sønnavind, men forfatterskapet inneholder også 140 andre bøker. Hun debuterte i 1965 med romanen Hva livet gir deg, Camilla, og har siden skrevet både nissebøker, vikingbøker, barnebøker, historiske romaner og romanseriene Ingebjørg Olavsdatter, Ildkorset og Kongsdøtrene.

– Det er umulig å begripe at jeg har skrevet så mange bøker, det hadde jeg aldri forestilt meg da jeg begynte å skrive. Jeg har forsøkt å skrive om det meste av det som skjer i et menneskeliv, ting som jeg selv har opplevd: dødsfall, sykdom og skilsmisser, gleder og sorger. Jeg skriver alltid på impuls, og jeg planlegger ingenting på forhånd, så jeg vet aldri hva en bok eller neste kapittel skal handle om. Det høres kanskje rart ut når jeg sier det, men jeg skriver det som skjer oppi hodet mitt, sier Frid.

Ved kongens bord

Kongens fortjenstmedalje, Riksmålsforbundets ærespris, Oslo bys kunstnerpris, brev fra daværende statsminister Erna Solberg og nominert til årets osloborger. Utmerkelsene er mange etter et langt forfatterskap.

– Det føles veldig stort. Det er morsomt at noen setter sånn pris på bøkene mine at de vil gi meg priser. Det er rørende. Da jeg fikk Kongens fortjenstmedalje, var jeg så heldig at jeg fikk sitte ved kongens bord på Slottet. Kongen spurte meg om bøkene mine og lurte på om jeg har sett gjenferdet i Nidarosdomen, som jeg har skrevet bok om. Jeg måtte dessverre skuffe ham og si nei til det, ler Frid.

Evig takknemlig

Det har ikke vært lett for Frid å slippe tak i de menneskene som har vært med henne i 19 år, og hun kjenner en enorm takknemlighet til alle som har støttet henne underveis.

– Når du nærmer deg 90, har du en del plager, det tror jeg alle har. Da hjelper det å kunne rømme bort i en historie. Jeg har mistet lesesynet, så de siste bøkene er nærmest skrevet i blinde. Heldigvis har jeg god hjelp i forlaget, som har støttet meg i alle år. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg har også fantastiske lesere, som sender meg skjønne innlegg og ord. Jeg takker alle som har fulgt Sønnavind så lenge, som har fortalt meg om livet langs elva, og har heiet på meg underveis. Dere har også bidratt til denne serien, sier Frid.

Aldri for sent å finne lykken

Siste bok i Sønnavind er i salg nå, men Frid har ennå ikke tenkt til å legge vekk skrivepennen.

– Jeg kommer ikke til å skrive mer om Elise, men i november kommer det en helt nyskrevet bok som heter Grip dagen. Den handler om en kvinne som er nesten så gammel som meg selv. Mange på min alder er ensomme og savner noen å dele sorger og gleder med. Jeg ville gjerne beskrive hvordan det var, og plutselig ble det til en historie. Vi kan gjerne kalle det en søt oppmuntring til alle som er alene. En liten påminnelse om at det aldri er for sent å gjenoppdage kjærligheten!