Det kom inn hele 95 forslag til vår uformelle konkurranse om hvem som er serieromanenes flotteste helt. Tusen takk for alle bidrag! Listen er uendelig lang over alle de kjekke, uimotståelige, sterke, gode, trofaste og rause drømmemennene vi finner i seriene vi leser. Noen skiller seg imidlertid ut, vi blir rett og slett sjarmert i senk av dem! Her er de fem dere kåret til de aller flotteste heltene:
- Ola fra Fossefall
- Folke fra Ingebjørg Olavsdatter
- Trond fra Morshjerte
- Håvard fra Arvesynd
- Johan fra Sønnavind
Vi ba forfatterne «bak heltene» om å skrive noen ord om hvorfor akkurat disse heltene er drømmemenn. Dette er det de svarte:
Jorunn Johansen om Ola fra Fossefall:
Ola er også min helt! Han er snill mot sin hustru og forstår henne. Selv om de har sine ting og krangler, holder de sammen. Ola er sannferdig og til å stole på. Amalie elsker ham og det gjør også til at Ola blir den han blir. Jeg gråt da han ble borte og smilte og lo av glede da han kom tilbake. Jeg savnet ham så fælt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Den dagen han var der, følte jeg meg lettet. Det var utrolig. Min Ola var igjen på plass i bøkene. Ingen ble som ham, uansett hva annet jeg forsøkte. Amalie følte også det samme når han kom, når han ventet på henne utenfor kirken.
For meg er Ola levende, men slik må det jo være skal en skape sine mennesker. Jeg er lei meg når de krangler og er glad når de har gode dager. Så for meg er Ola en stor person – en person jeg har blitt så glad i. Det gjelder også de andre karakterene i bøkene. Som f.eks. Amalie. Hun er sterk, uavhengig og har ben i nesen. Noe man helst ikke skulle være på den tiden. Kvinnen skulle være underdanig sin ektemann, men Ola er ikke slik. Han tar henne for den hun er.
Frid Ingulstad om Folke fra Ingebjørg Olavsdatter og Johan fra Sønnavind:
Folke står for meg som inkarnasjonen på en helt. Han var ikke bare ridderlig av vesen, han var en ridder, med ridderens høye idealer: Å verne om kvinner, barn og de svake. Jeg falt for ham da han spilte vakre fløytetoner i det fjerne, for å hjelpe Ingebjørg som han både beundret, svermet for og følte medlidenhet med. Han fortsatte å leve opp til sine idealer, ble en god og trofast ektemann og en god far. Hva mer kan en kvinne ønske seg?
I «Sønnavind» går vi 600 år frem i tid og beveger oss fra aristokratiet til de som sto lavest på samfunnsstigen. Johan har en medfødt rettferdighetssans og en sterk følelse av rett og galt, til tross for de vanskelige kår han vokser opp i. Kjærligheten til og medfølelsen med den poliorammede søsteren Anna er med på å forme ham som menneske. Da han stikk imot sine prinsipper blir tvunget til å delta i et tyveri for å redde Annas liv, veier omsorgen og bekymringen for henne tyngre enn frykten for straff. Johan er en flott kar, og han er varm både som kjæreste og ektemann. Hans kjærlighet til Elise er usvikelig, han er trofast og pålitelig. Samtidig er han glad i barn og blir en god far både for sine egne, for Elises og for de barna de tar til seg.
Anne-Lise Boge om Trond fra Morshjerte og Håvard fra Arvesynd:
Det var hyggelig å se at både Håvard fra «Arvesynd» og Trond fra «Morshjerte» kom med på listen over de fem flotteste heltene. Det at så mange av leserne velger dem som sine helter, er kanskje fordi kvinner setter stor pris på nettopp slike menn som Håvard og Trond. Begge er sterke menn, med tro på seg selv. Uredde, de står for det de tror på. De er ikke feilfrie (takk Gud for det!), men de kan gå i seg selv og innse egne feil – og be om unnskyldning.
Både Trond og Håvard er rause, lekne og følsomme menn, midt i all styrken. De har dette udefinerbare spennende, dragende ved seg. Det som gir kvinner et sug i magen! I sitt innerste er de alltid trofaste mot henne – den ene. De står last og brast med henne. Og så kjenner de kvinnesinnet. De vet hva kvinner vil ha, på alle sett og vis, og kan gi dem det. Tenk om flere menn innså betydningen av nettopp det! Og så er de kjekke, i tillegg. Det er ikke noe minus, men heller ikke noe «must».
Det finnes ikke mange slike menn! For meg er Håvard og Trond «drømmemenn». Det er vel derfor jeg har «skapt» dem – fordi en så sjelden møter på dem i virkeligheten.
