Ingebjørg Olavsdatter

Brennende følelser i et historisk miljø

Året er 1352. Svartedauden har herjet i Norge og lagt store deler av landet øde. I en utpint bygd i Eidsvoll sogn lever odelsjenta Ingebjørg. Hun er ung, sterk og vakker, men lever i en tid der mennene er få – og ettertraktede.

Ingebjørg er ute og rir i skogen da hun kommer over liket av faren, som har vært savnet siden pestens dager. Blant levningene finner hun tre gjenstander som vil følge henne som en velsignelse – eller en forbannelse. Glemt er alle sorger da Ingebjørg svinger seg i dansen med Eirik fra Kolberud. De to forelsker seg og innleder et hemmelig kjærlighetsforhold. Men Ingebjørg vet at moren aldri vil tillate et giftermål mellom dem. Mor Elin har egne planer for datteren …

Dal i Eidsvoll sogn, dagen før Hallvardsvaka, år 1352.

Ingebjørg Olavsdatter kom ridende sydover på vei hjem til Sæmundgård etter å ha vært hos Signe-Åsta og hentet helbredende urter til sin mor. Enken Elin Tordsdatter hadde lidd av brystvondt og åndenød helt siden før jul, og både hun selv og de andre folkene på gården fryktet at det gikk mot slutten.

Signe-Åstas ord gjenlød i ørene hennes: – Forbered deg på det verste, Ingebjørg! Urtene kan kanskje hjelpe en stund, men de kan ikke gjøre henne frisk.

Ingebjørg Olavsdatter er skrevet av Frid Ingulstad