«Hvordan er det egentlig å være forfatter?» Det får forfatterne våre ofte spørsmål om – både fra forfatterspirer og lesere. Her forteller Ellinor Rafaelsen litt om forfatteryrkets opp- og nedturer.

Av Ellinor Rafaelsen

– Jeg snakker av og til om det å være forfatter til elever i grunnskolen. Spørsmålene er mange og variable. En ung gutt spurte en gang om hvordan det føles å levere fra seg et ferdig manuskript. Jeg måtte tenke på svaret, og kom frem til at det faktisk er ganske skummelt. Du leverer fra deg en del av deg selv, som du har skapt, og som du har lagt igjen mye av dg selv i. Svaret ble at da føler jeg meg ganske liten hver gang. Selv etter mange år i tralten. Jeg står liksom med lua i hånda og ber så pent om at de (redaktøren og forlaget) må like det jeg har skapt. Ganske skummelt, skal jeg si deg.

Forfatteryrket er et ganske ensomt yrke

–  Ingen nære kolleger du kan skravle med i kantina i lunsjpausen. Ingen Happy Hour på byen etter endt arbeidsdag på fredag. Ingen å dele frustrasjoner – og gleder – med der og da.

–  Men så har vi heldigvis, i Cappelen Damm, hyggelige sommertreff, julebord og forlagets høstfest, der vi møtes til sosialt og hyggelig samvær med alle avdelingene i forlaget hvert år. Det er hyggelig.

–  Men det er også fort gjort å føle seg liten og litt bortkommen blant alle litteraturens store stjerner. Særlig hvis man er ny i faget og deltar for første gang. Men på den årlige høstfesten er det plass til alle, liten og stor, nye og gamle forfattere. Selvfølgelig blir det snakket bøker og fag, men der møtes vi også som «bare meg selv». Det er hyggelig.

Jeg er glad jeg ble forfatter

–  Et herlig yrke og fine kolleger. Vi bor spredt i landet og møtes ikke ofte, men så er det heller ikke kvantiteten av møtene som teller, men kvaliteten. Takk til forlaget for at dere tar godt vare på oss!

Og TUSEN takk til deg, Ellinor, som skriver og underholder oss med timesvis med ekte leseglede. Du er til stor inspirasjon for forfattere, redaktører og andre forlagsfolk, og helt sikkert for alle leserne dine også.

Litt om Ellinor:
Ellinor Rafaelsen er født 24. august 1945 i Mo i Rana og har vokst opp samme sted. Hun er skilt og har to voksne sønner, svigerdøtre, tre barnebarn og ett gudbarn. Ellinor har bodd syv år på Svalbard, men er nå bosatt i Drøbak. Hun har også en leilighet i Spania som brukes med jevne mellomrom. Ellinor reiste til London som 17-åring, etter endt realskoleeksamen, for å jobbe som au pair. Fire år senere giftet hun seg og flyttet til Oslo, der hun fikk jobb i resepsjonen i Ernst G. Mortensens forlag. Hun har alltid likt å skrive, og skrivekløen våknet for alvor da hun havnet som ansatt i et forlagshus. Det begynte med små noveller for ukebladene. Senere ble hun flyttet over til redaksjonen i Norsk Ukeblad, der hun var innom samtlige avdelinger i redaksjonen. Deretter begynte hun å jobbe som frilansjournalist for ukebladet Hjemmet. Hun leverte romaner til Hjemmet samtidig som hun jobbet som journalist.

I 1990 debuterte Ellinor som bokforfatter i USA, med romanen ”Champagne and Peanuts” under navnet Lena Rafael. Året etter fikk hun forespørsel fra Gyldendal Norsk Forlag om å skrive en kort serie med underholdningsromaner. Det ble fem bøker. Disse er senere utgitt som starten på en lengre serie, ”Nordlysets døtre”, hos J. W. Cappelens Forlag AS. Samtidig begynte hun på Katja-bøkene, en serie for ungdom bestående av 15 bøker, utgitt på Gyldendal. Hennes første serie hos J. W. Cappelens Forlag AS, ”Amulettens kraft”, som består av 20 bøker, ble lansert i 2001. Serien er senere utgitt med tre og tre bøker slått sammen til en bok. Etter det har hun skrevet seriene:
”Nordlysets døtre” (12 bøker)
”Hittebarnet Alicia” (15 bøker)
”Farsarven” (18 bøker)
”Polarnetter” (18 bøker)
”Annas skjebne” (18 bøker)
«Nye horisonter» (20 bøker)
«Veien hjem» (33 bøker)

Hennes siste serie er ”Evelinas drømmer”. I tillegg til seriebøkene har hun skrevet dokumentarromanen ”De tok mitt barn”, barneboken ”Bjørnar”, som handler om en isbjørnunge – og en suvenirbok om Svalbard.

Ellinor elsker å reise, og de fleste av hennes serier tar leserne med ut av Norge, til land hun tidligere har besøkt, der hun har fått inspirasjon til bøkene sine. Hun skriver gjerne fra nyere tid (fra begynnelsen av 1900 – opp mot vår tid), og er opptatt av å skildre hverdagsmennesker som vi alle kan kjenne oss igjen i. Selv om miljøene hun skriver fra kan være fjerne og eksotiske, er hun opptatt av gjenkjennelse; menneskelige følelser og adferd, som hun fletter inn i handlingen.

Ellinor er også en ivrig fotograf og er sjelden å se uten et kamera. I 2012 hadde hun en fotoutstilling med bilder fra Svalbard på Avistegnernes hus i Drøbak. Hennes interesser, foruten å skrive, er foto, reiseliv og mennesker. Strikking og kryssord er også noe hun fyller kveldene med. Hun liker å møte nye mennesker, gjerne fra forskjellige land og kulturer. Hun elsker vakker natur og er opptatt av å ta vare på alt som lever – fra en liten maur til de større, utrydningstruede artene. Hun snakker engelsk og tysk, litt fransk og holder nå på å lære seg spansk.

Mer info om Ellinors serier her.