En uke i en travel Bergens-forfatters liv. May Lis Ruus skriver for øyeblikket på «Blåmåne», men hun er også forfatter på krimserien «Lise Lotte Mehl» og lydbokserien som ble to papirbøker; «De fremmede», foruten de populære romanseriene «Papirslottet», «Tidløs» og «Nattmannens datter».

Tekst og bilder: May Lis Ruus

Mandag 3. juni

Denne dagen skulle jeg begynne på et nytt manus, men jeg tyvstartet og begynte på det i går, søndag. Det er alltid lett og gøy å begynne på en ny bok, for da skal cliffhangeren fra forrige bok følges opp. Selv om jeg har en formening om hva som skal skje, vet jeg ikke detaljene før jeg skriver det. 

Utfordringen i dag var at jeg ikke bare kunne skrive i vei, for jeg måtte gjøre en del research. Selv om jeg prøver å unngå å gå meg vill i kildene og lese mer enn jeg trenger, lærte jeg nye ting i dag også. Det var bare at jeg ikke kunne bruke det i Blåmåne, for det passet ikke med året jeg er i. 

Nesten hver dag jobber jeg også litt i kattepensjonatet vi driver. Mens jeg er der tar jeg bilder av kattene som jeg legger ut på Facebook-siden vår. Menneskene synes det er veldig gøy å se hvordan deres firbente familiemedlem har det på sin puseferie. Det er mange katter som blir venner og leker sammen. Det er veldig kjekt! Og mange synes også det er fint å sitte på fanget og få kos.

Siden jeg bare fikk skrevet 1100 ord i dag, følte jeg for å skrive litt til. Jeg må bli ferdig med denne boken innen august, men sommerferien i kattepensjonatet er den travleste i hele året, med fullt hus i 5-6 uker. Da er jeg i timevis med kattene og tar bilder, og det tar mye tid å sortere og velge ut de jeg skal legge ut på Facebook-siden vår. Så klok av skade vet jeg at det ikke blir så mye skriving om sommeren. Så litt etter-midnatt-skriving ble det i natt.

Tirsdag 4. juni

Hva har 1970-tallets landeplage Klikk-klakker å gjøre med Erle i 1949?

Vi er mange som husker dem. Jeg tror jeg også hadde en sånn som barn, men enten fikk jeg ikke dreisen på det, eller så plukket min mor den stille og forsiktig vekk. For de var jo livsfarlige for både hender og sikkert kjever og tenner. 

Da jeg gjorde research for noe annet, dukket det opp en annonse i Bergens Tidende Arkiv. Sommerens landeplage i 1949 var Canyo, som var forløperen til 70-tallets Klikk-klakker. Det ble med i boken, som tidskoloritt.

Jeg kjøpte et blad som handlet om Barndom på 1970-tallet, og der dukket Klikk-klakkene opp. Det var et sammentreff siden jeg nettopp hadde skrevet om 1949-Canyoen.

Jeg fikk tilbake forrige manus fra redaktøren, og dagen gikk med til å gjennomgå forslag til endringer og kommentarer. Hun husket også Klikk-klakkene, og syntes det var artig at det ble med i boken.

Jeg er så heldig at jeg har hatt samme redaktør i 13 år, så etter 85 utgitte bøker stoler jeg fullt og helt på henne, og jeg godtar alle endringene hun foreslår. Det var ett bergensord jeg ønsket å beholde, og det fikk jeg. 🙂

Onsdag 5. juni

Når jeg spiser lunsj pleier jeg å stå og spise på kjøkkenet. For jeg sitter det meste av dagen, og da er det godt å stå litt. Jeg stiller meg slik at jeg ser ut vinduet på fuglebrettet. Vi har helårsmatet i et par år, og også dette året ser vi foreldrene ta med seg ungene til trærne utenfor. Foreldrene har sin fulle hyre med å hente mat på brettet og fly bort til en lubben unge med viftende vinger. 

Det er mange forskjellige fugler, og de er alle veldig fine, men mest underholdende er ekornene. Det er en liten gjeng, og vi ser forskjell på dem. Det er kanskje besteforeldre, et foreldrepar og minst to ganske små unger. De hopper fra nærmeste tre og over til fuglebrettet. Vi ser dem på nært hold gjennom vinduet, og de er ikke det minste redd. Det er så vidt de vil hoppe ned når vi skal fylle på mat.

I dag ble det heller ikke tid til skriving, for jeg noterte i stedet ideer til handlingen fremover. Jeg var faktisk litt i fyr og flamme over planene, og gleder meg veldig til jeg kommer dit.

Torsdag 6. juni

I dag ble det bytur. Forfattervenninne Torill Karina Børnes spurte om jeg ble med på et arrangement, og jeg møtte henne i byen.

Det var sommerfest på Litteraturbåten Epos, som vanligvis går langs Vestlandskysten, men nå lå den ved torget i Bergen. Det var koselig å gå sammen med Torill. Vi har alltid mye å snakke om.

Vi kom i snakk med forlagsfolk, en oversetter og spillutvikler. Det var interessant å høre om andres jobber innenfor tekstbransjen. Dessuten lærte jeg noe nytt, og en av samtalene fikk jeg nytte av på søndag.

I byen kjøpte jeg en premie til en liten Blåmåne-konkurranse som kommer på NorskeSerier. Jeg har sett på dem og tenkt på dem en stund, og i dag ble det altså gjort. Så følg med!

Fredag 7. juni

Ny «Blåmåne» er i salg, bok 9. Gleder meg til å se den i butikkhyllen. Og så håper jeg jo som vanlig at leserne liker den. Jeg ble veldig glad da jeg så en fin anbefaling av «Blåmåne» på Facebook-gruppen Cs «Bokglede». Skjermbildet er gjengitt med tillatelse. Gruppen finner du her.

Rent vann i springen!

I desember 2020 fikk vi og mange naboer påvist kjemisk forurensning i brønnene våre (PFAS). Det stammet fra Flesland flyplass. Avinor har latt oss hente gratis kjøpevann på butikken, så vi har båret vanndunker i 3 ½ år. Det har vi brukt til drikkevann og matlaging, men vi har måttet vasket grønnsaker, klær, kjørler og oss selv i det forurensede vannet. Det var stort å endelig kunne bruke springvannet igjen. Vi er heldige i Norge som har rent vann i springen. Vi tar det ikke for gitt etter dette.

Ut på tur

Eldstedatteren og jeg hadde tenkt oss på turer i skogen som vi pleier, men det har pøst ned i tide og utide, så det har ikke fristet.

Ellers forsvant dagen til småting, og jeg rakk ikke å skrive noe.

Lørdag 8. juni

Nå er det 20 katter i kattepensjonatet, og det ble ikke så mye skrivetid. I stedet var vi med kattene. Jeg tok mange bilder som vanlig, så jeg måtte fordele dem over flere innlegg gjennom dagen. Så det er grunnen til at jeg ikke rekker å legge ut så mye forfatterting på sosiale medier. Utenom skriving, er det altså kattene som får den tiden. 🙂

Søndag 9. juni

Jeg var tidlig oppe og skrev videre, siden jeg ikke fikk jobbet noe i går på grunn av kattene. For jeg lå etter på ukemålet, og det gjør jeg ofte, derfor jobber jeg også i helger og på kvelder. 

Det var en liten detalj jeg trengte å finne ut av, og skulle til å lete på Bergens Tidendes arkiv, som jeg pleier.

Men så husket jeg samtalen jeg hadde med en mann på Litteraturbåten Epos på torsdag. Han sa at hans far hadde vært distriktslege, og det var på den tiden jeg skriver om. Jeg spurte ham om en konkret medisinsk behandling i 1949. Ja, han trodde at den var tilgjengelig på den tiden.

Men han hadde et annet godt poeng, og det var at slike ting er det lett å finne ut av med kunstig intelligens.   Jeg har hittil ikke vært interessert i å bruke KI, for jeg pleier å finne ut det jeg trenger i de vanlige kildene mine.

Samtidig tar research utrolig mye tid. Jeg kan sitte i timevis, eller flere dager. Det er viktig for meg å få det mest mulig korrekt. Jeg måtte for eksempel skrive om en del etter å ha studert togruter. I begynnelsen sjekket jeg værmeldingen for hver enkelt dag jeg skrev om, men det måtte jeg slutte med, for det tok for mye tid. 

Så da jeg satt og skrev søndag morgen og trengte et merke på et etterbarberingsvann som fantes i Erles tid, hadde jeg tenkt å søke det opp på BT arkiv og finne annonser. Men så tenkte jeg at jeg kan jo prøve å spørre KI. 

Jeg leste litt om de forskjellige KI-tjenestene, og valgte det mest kjente, Chat GPT. Da fikk jeg raskt et svar, som jeg brukte. 

Akkurat det var så enkelt at jeg kunne nok skrevet det uten å sjekke, men jeg ser poenget. Jeg kan spare mye tid, og få mer skrivetid om jeg effektiviserer researchen, og bruker de verktøyene som finnes. Vi følger jo med utviklingen på andre områder. Jeg sitter ikke akkurat med penn og papir og skriver manus, jeg bruker datamaskin. 🙂

Jeg hadde også et mer avansert spørsmål, som jeg ikke lett ville ha funnet med de vanlige kildene. Det stilte jeg Chat GPT, og svaret kom på noen sekunder. Problemet er at det ikke er sikkert at det gjelder norske forhold, og jeg ville følt meg tryggere om jeg fant det i en annen kilde. Samtidig er det ikke faktabøker jeg skriver, så litt kunstnerisk frihet og noen mulige avvik på fakta får jeg unne meg. 

Så får jeg se om jeg velger å betale for å bruke det igjen. 

Jeg jobbet iherdig hele søndagen, og nådde nesten ukemålet, det manglet bare noen hundre ord. Så alt i alt en bra uke!

Gode hilsener fra May Lis